Som svar på et spørsmål fra Erik Ringen har jeg påpekt at det i moderne norsk er ganske vanlig at adjektiver i predikativ stilling står i entall selv om ‘basen’ er et flertallsord. Dette gjelder spesielt ofte når det predikative adjektivet har en utfylling.
Eksempler:
De la i vei det de var _god_ for
Dere er umulige å bli _klok_ på
Vi ble _oppmerksom_ på saken litt i seneste laget
Problemet her er at vaskere og korrekturlesere ofte slår ned på den slags manglende samsvar, dessverre uten å ha gode grunner for det.
Bård Kranstad supplerte med et sitat fra «Håndbok i norsk», hvor det gjøres oppmerksom på at adjektiver avledet av perfektum partisipper også pleier å stå ubøyd i predikativ stilling.
Eksempler:
Vi var _henrykt_
Kundene er ikke _interessert_
Nå ble dere nok _forbauset_
— Jeg har sett litt nærmere på hele dette komplekset, og tror følgende oversikt dekker de viktigste tilfellende av fraværende samsvarsbøyning ved predikative adjektiver. (De stedene jeg har satt inn flertallsendelse i parentes, er samsvarsbøyning et akseptabelt alternativ, ellers ikke. — For de som måtte ha behov for det, har jeg supplert med litt begrepsoppklaring nederst i dette innlegget.)
MANGLENDE SAMSVARSBØYNING VED PREDIKATIVE ADJEKTIVER
— 1. Ved predikative adjektiver med utfylling:
I uttrykk med en form av «være»:
De la i vei det de var god(e) for
Dere er umulig(e) å bli klok på
Vi ble oppmerksom(me) på saken litt i seneste laget
Vi er takknemlig(e) for all den støtten vi kan få
Barna er lik sin far
Barn er ikke redd(e) for læreren sin i våre dager
I uttrykk med andre verb:
De gikk god for henne
De kom klar av grunnen
De gikk løs på ham
— 2. Ved faste forbindelser med verb og predikativt adjektiv uten utfylling:
Åkrene ligger brakk
Vi gikk trett
Fangene slapp fri
De for vill
Hestene løp løpsk
Han gjorde ren knivene (men: Han gjorde knivene rene)
Hundene går løs(e)
— 3. Når adjektivene er avledet av perfektum partisipper:
Husene er ferdigbygd(e)
Vi er ikke interessert(e)
En måned senere var de gift
Gjestene var henrykt(e?)
Foreldrene ble veldig overrasket over sønnen sin
(Kommentar: På bokmål og nyere riksmål brukes perfektum partisipp i verbuttrykk så å si alltid ubøyd:
Vi har spist
De er kommet
Gjerningsmennene ble tatt
Slike ting er sett før
Vi var ikke bedt (sml. eldre uttrykksform: Vi var ikke budne)
Dette smitter så over på predikative adjektiver avledet av perf.part.)
— 4. Når adjektivene ender på -ig eller -lig, især med andre verb enn «være» og «bli»:
Er dere ikke enig med oss? (men: Er dere ikke enige dere imellom)
Du må male stolpene ferdig
Disse bakteriene er ikke farlig(e) for mennesker
Vi forholdt oss rolig(e?)
(Hovedkilde: Norsk referansegrammatikk s. 770-773. Mange av eksemplene er lånt derfra.)
— BEGREPSOPPKLARING
Vi snakker om _predikative_ adjektiver i motsetning til _attributive_ adjektiver. De siste står direkte til substantivet:
en stor gutt, et gult hus, mange henrykte lesere
Så sant adjektivet _kan_ bøyes, retter det seg alltid etter substantivet i kjønn og tall når det brukes attributivt.
_Predikative_ adjektiver knytter an til substantivet via et verb, for å si det slik. Verbet er ofte en form av «være» eller «bli», men andre verb kan også gjøre nytten:
Jorda er rund
Bordet skal bli pent
Husene har vært gule
Vi er ikke store på det
Han farget håret grønt
De malte rosene røde
Her det vanligvis samsvar i kjønn og tall mellom adjektivet og ‘basen’ (hva det betyr, fremgår av eksemplene). — Men i mange tilfeller er slikt samsvar fraværende: adjektivet står ubøyd selv om ‘basen’ er et flertallsord. Dette skjer især i de fire tilfellene jeg har listet opp ovenfor.
Knut Johansen