Kjære forsamling.
2 ting: – for det første er rekkefølgen på de siste to innleggene
(fra meg og fra Knut) byttet om, pga noe knot fra min side.
OG, det viktige, det har falt ut et «ikke» i mitt innlegg – der jeg
skriver «dog» skal det naturligvis stå «dog ikke».
jon
– den alltid så vel menende om
>Knut Johansen ytret:
>
>>De som følger med på Finn-Erik Vinjes språkspalte i Programbladet,
>>vil vite at dette er en av hans store kampsaker: Ifølge ham SKAL til
>>være med i alle slike uttrykk, og han raser mot alle journalister
>>som forbryter seg mot denne regelen
>
>ja, der kan du se – nok et eksempel på at «språkfølelsen» er en lumsk
>herre å tjene.
>Jeg vil tro at min motvilje mot «til» i denne sammenheng er fordi jeg
>har følelsen av at det preposisjonelle allerede er ivaretatt av
>forstavelsen «an-«, slik det f eks er i «anrope» = «rope til», eller
>»ansette» = «tilsette».
>Men den «ankommende» er jo ikke alltid den «tilkommende», jeg er vel
>vitende det. Jeg er vel det.
>
>
>Men for meg blir det altså:
>
>Toget ankom Bergen for sent = Toget kom til Bergen for sent.
>
>dog:
>*Vi kom til våre fulle fem dagen derpå = Vi ankom våre fulle fem dagen derpå
>
>At tyskerne vil ha smør på flesk forundrer meg forsåvidt ikke, de er
>jo så grammatikalsk fråtsende at de beholder kasus-bøyning selv om de
>har preposisjoner. Snakker ikke germanister om at visse
>preposisjoner «styrer» visse kasus? Som om ikke hele pointet med
>preposisjoner var å overflødiggjøre kasusene! Ikke rart de tapte
>krigen…
>
>jon
>
>>Jon Rognlien skrev – i et innlegg om «vel vitende, om eller ikke om»:
>>
>>»Og for å slenge på enda en redundant preposisjon (også her har vel
>>alle en serie kjepphester som fortjener plass på vår felles stall):
>>- ankomme til -«