Hei,
takk til HegeH og Bård for støtte.
Jeg leste innleggene først nå, og lo godt. Men jeg mener nå ennå at det må
være lov å sutre og klage litt i o-ringen. De fleste av oss sitter uten
kolleger, og i de tilfellene man ville slengt seg ned på nabokontoret og
stønnet, sender man det kanskje ut på nettet i stedet… Til plage for noen,
kanskje, men hva så? Som diskusjonen etter Bjørns kommentar for et par dager
siden, konkluderte med, o-ringen er et sted for fri diskusjon.
Ellers kjenner jeg meg jo igjen, da, i John Eriks innlegg. Det er det der
med to hatter. Jeg har vært forlagsredaktør tidligere, og har ved siden av
oversetterjobben vasket manus og lest korrektur i massevis. Derfor vet jeg
hvor lett det er for en vasker å sitte der og ubevisst dytte sin egen
synsing inn i manuset. Og har man først begynt å rette noe, drar det andre
ting med seg…og det baller seg på til manuset er så helrødt, at det halve
kunne vært nok. Og det kunne det! For halvparten av rettelsene er gjerne
«unødvendige»…
Siden jeg har vasket så mye selv – og vet at det er forskjell på språket i
en skolebok, en kokebok, en roman, en Disneybok etc. – vet jeg også at de
færreste oversettelser kan sendes ut i bokform uten en grundig vask. Klart
vi gjør feil når vi oversetter – og klart vi er glad for at vaskerne retter
opp de verste fadesene og mest klossete formulereingene. Men vi er ikke glad
for at NOEN vaskere er litt for ivrige, og kanskje til og med ødelegger den
flyten vi har tilstrebet i språkføringen.
Som Hege sier, man bør kunne vente at vaskerne bruker ordbøkene og
respekterer oversetters valg der valget er falt på en godkjent form, så sant
det ikke kolliderer helt med SAMSVARSPROBLEMATIKKEN (som vi kan ta en annen
gang).
Ellers så lurer jeg jo litt på hva vi skal bruke o-ringen til, da;
Vi skal ikke debattere småproblemer som er «uviktige».
Vi skal ikke snakke om oversettelse/ikke oversettelse av sitater.
Vi skal ikke debattere små grammatikalske problemer rundt synsing.
Vi skal ikke komme med morsomme kommentarer.
Vi skal ikke få klage over noe som helst.
Vi skal late som om vi tar all kritikk med knusende ro.
Vi skal ikke søke støtte for vårt syn blant kolleger.
Vi skal tydeligvis helst ikke bruke den til noen ting?
Dorthe
P.S. Og jeg er glad for mange av rettelsene som er blitt gjort i min Boken
om barnet. Men når man retter en uke til én uke, eller annenhver til hver
annen etc. etc. blir det litt for dumt…