Herlig debatt!
1) O-ringen er selvsagt til også for syting. «Syte»-debatten, som
sitatdebatten her forleden nå helt feilaktig blir kalt, var forøvrig
IKKE en sytedebatt.
2) Alle oversettere elsker å snakke om vask. Ganske riktig er vasken
«førstelesningen» av det vi gjør, og det er en masse ting som kan
diskuteres i den prosessen.
Jeg har opplevd grovt sett tre vaskertyper:
A) Den som skal vise seg og hoverer med blyanten. Skriver gjerne
bråkjekke kommentarer i margen, setter en serie utropstegn der det
finnes tabber og lager generelt en muggen tone. Dette er lite
velkomment i den fasen av arbeidet når oversetter skal sette seg ned
og gjennomgå teksten for n’te gang. Dette er en «sårbar» fase! Hvis
man da opplever en sånn DRITTSEKK som bare herjer med manuset, blir
man irritabel. SELVFØLGELIG! Hvis vedkommende da endatil kommer med
unødvendige – eller enda verre FEIL rettelser, så eksploderer det.
Eksempel – jeg hadde en usedvanlig kronglete amerikansk roman med en
MASSE sjekking av facts, varemerker osv. Vaskeren skrev gjerne:
«Dette vet jeg ikke hva er» i margen her og der. OK, greit å vite…
Masse utropstegn, man kunne ane selvtilfredsheten når feil var
funnet. Men når det så ble rettet riktige ting til feil – da HYLTE
jeg! Eksempel – i en passasje om sammenraste motorveier,
gjenoppbygget med Lego, hadde jeg slått opp i ordboka at det skulle
skrives «dossering» (med dobbel-s) når svingene har helning – vasker
rettet dette til «dosering» (ha-ha, forresten) slik at jeg måtte slå
opp omigjen, fordi jeg måtte jo lure på om jeg hadde tatt feil,
husket feil, lest feil i ordboka. Når dette ikke viser seg å være
tilfelle, så EKSPLODERER det. Det skal ikke mer til! Det ødelegger
hele vasken! Man hater vaskeren, og vil «ha seg frabedt» de ellers
sikkert nyttige rådene. Vaskeren har nettopp begått den verste av
alle forbrytelser i denne fasen av jobben, nemlig Å STJELE TID!
B) er en annen lumsk skikkelse – det er den som gjør minst mulig.
Kanskje de tror det er best å bare ta kommafeil og sånt, MEN DET ER
DET IKKE. Jeg vil ha MYE vask. Altså, jeg vil ha varsel om ALLE ting
som lugger, alle ting som er tvilsomme, alle ting som er
inkonsekvente. Hvis det kommer mange meldinger, i en kollegial tone,
blir den ferdige teksten HELT SIKKERT bedre. Denne typen blir sikkert
mer og mer vanlig, ettersom det blir færre og færre mennesker som vil
jobbe for knapper og glansbilder. Forrige gang jeg hadde en slik en,
viste det seg at vedkommende syntes boka var så bra at man «kunne
ikke leggge den fra seg». Vaskejobben ble rett og slett romanlesing
med blyant. DET SKAL DET IKKE VÆRE. Hvis man blir så grepet, får man
forte seg gjennom boka, og så gå tilbake til JOBBEN. Men vaskerne har
ikke tid og råd til å sette seg inn i hvaslags jobb de skal gjøre før
de begynner. Det er nok en del av grunnen til at det er flere
anmerkninger i første del.
C) Vasketype nr 3 er utrydningstruet, fordi de er altfor
samvittighetsfulle. Jeg har en sånn en, som jeg elsker å jobbe sammen
med. Alle formvalg og samsvarsproblemer føres på lange lister, med
sidetallshenvisning! Manuset er av vaskeren lest to ganger! Rettelser
i begynnelsen av manuset er visket ut, når lesning nr 2 viser at det
egentlig var helt greit og i tråd med språkstrategien at det sto som
det sto. Etter vasken møtes vi og snakkes i 4-5 timer! Jeg oppgir
ikke navnet, for jeg vil ikke dele denne med andre!
Ja, her var MIN lille vaskedosering.
Alle oversettere har sånne betraktninger i seg. Selvfølgelig!
Også vaskerne har det! Jeg misunner dem ikke jobben – det er helt
sikkert en masse elendige manus de må streve seg gjennom! Det
skjønner man når man ser hvor mye dårlig som likevel slipper GJENNOM
filtreringen.
La meg til slutt få ta nok et standardnummer – det lønner seg å
varsle vaskeren om det man benytter av marginale språkstrategier.
Hellige kyr (jeg skriver f eks ikke «kuer»). Kjepp hester.
Samskriving og sånt. Så sparer man også dem for en masse arbeid.
Videre bør man varsle om hvilken ordbok man forholder seg til –
særlig når det er Guttu, som mange vaskere ikke har hørt om engang!
Eller var det «én gang»…..
j
>Hei,
>
>takk til HegeH og Bård for støtte.
>
>Jeg leste innleggene først nå, og lo godt. Men jeg mener nå ennå at det må
>være lov å sutre og klage litt i o-ringen. De fleste av oss sitter uten
>kolleger, og i de tilfellene man ville slengt seg ned på nabokontoret og
>stønnet, sender man det kanskje ut på nettet i stedet… Til plage for noen,
>kanskje, men hva så? Som diskusjonen etter Bjørns kommentar for et par dager
>siden, konkluderte med, o-ringen er et sted for fri diskusjon.
>
>Ellers kjenner jeg meg jo igjen, da, i John Eriks innlegg. Det er det der
>med to hatter. Jeg har vært forlagsredaktør tidligere, og har ved siden av
>oversetterjobben vasket manus og lest korrektur i massevis. Derfor vet jeg
>hvor lett det er for en vasker å sitte der og ubevisst dytte sin egen
>synsing inn i manuset. Og har man først begynt å rette noe, drar det andre
>ting med seg…og det baller seg på til manuset er så helrødt, at det halve
>kunne vært nok. Og det kunne det! For halvparten av rettelsene er gjerne
>»unødvendige»…
>
>
>Siden jeg har vasket så mye selv – og vet at det er forskjell på språket i
>en skolebok, en kokebok, en roman, en Disneybok etc. – vet jeg også at de
>færreste oversettelser kan sendes ut i bokform uten en grundig vask. Klart
>vi gjør feil når vi oversetter – og klart vi er glad for at vaskerne retter
>opp de verste fadesene og mest klossete formulereingene. Men vi er ikke glad
>for at NOEN vaskere er litt for ivrige, og kanskje til og med ødelegger den
>flyten vi har tilstrebet i språkføringen.
>
>Som Hege sier, man bør kunne vente at vaskerne bruker ordbøkene og
>respekterer oversetters valg der valget er falt på en godkjent form, så sant
>det ikke kolliderer helt med SAMSVARSPROBLEMATIKKEN (som vi kan ta en annen
>gang).
>
>
>Ellers så lurer jeg jo litt på hva vi skal bruke o-ringen til, da;
>
>Vi skal ikke debattere småproblemer som er «uviktige».
>Vi skal ikke snakke om oversettelse/ikke oversettelse av sitater.
>Vi skal ikke debattere små grammatikalske problemer rundt synsing.
>Vi skal ikke komme med morsomme kommentarer.
>Vi skal ikke få klage over noe som helst.
>Vi skal late som om vi tar all kritikk med knusende ro.
>Vi skal ikke søke støtte for vårt syn blant kolleger.
>
>Vi skal tydeligvis helst ikke bruke den til noen ting?
>
>
>
>Dorthe
>
>
>P.S. Og jeg er glad for mange av rettelsene som er blitt gjort i min Boken
>om barnet. Men når man retter en uke til én uke, eller annenhver til hver
>annen etc. etc. blir det litt for dumt…