Hjelp!
Jeg ante ikke at dette skulle utløse nærmest krigerske tilstander. Og nå
har jeg heller ikke peiling på hvor jeg skal lande. Det virket så
vidunderlig enkelt og avgjort etter Tones første forslag — militsgrupper
— som tilsvarer det to tyveåringer (gutter) har vært inne på over
middagsbordet. Kontekstuelt er det ikke oberstene som danner hærer til egen
beskyttelse. Det gjelder det politiske klimaet i England i 70-årene, som
løftet Thatcher på tronen. For å gi en utvidet smakebit på konteksten:
«I’m talking about retired colonels with dodgy ideas who are putting
private armies together. With money from the banks and the multi-nationals.
And friends in the Tory party. I’,m telling you, there’s some far-out shit
going on in dear old Blighty at the moment.»
Og han som sier det, er en langhåra figur på alt mellom 25 og 50, røyker
mystisk luktende rullings og kverker en halvliter på seks sekunder blank.
Og vi er fortsatt på pub og året er 1974.
Frustrert og våpenløs, Toril