Morn igjen.
Jeg takker alle for lærde og opplysende innlegg i fordbindelse med de/dem-problematikken.
Særlig takk til O.M. Selberg og K. Johansen.
Siden vi er så godt i gang, så har jeg egentlig flere syntaktiske ting jeg grubler litt på i ny og ned.
Dette problemet krangler jeg sjelden med korrekturleserne om, men det forekommer (og da benytter jeg meg stort sett av min vetorett og velger å overse dem).
Problemet denne ganger er «sin».
Det jeg lurer på er egentlig bare om noen kan si meg hvilke regler som egentlig gjelder her på norsk. Viser «sin» til setningens (eller leddsetningens) subjekt, eller viser det til nermeste substantiv:
Ta f.eks. setningen (min egen utmerkede oversettelse).
«Paven fordrev jødene fra sine besittelser.»
Er dette snakk om pavens besittelser, eller er det jødenes. Personlig vil jeg lese det som pavens besittelser, men kan jeg være sikker på at alle vil være enig med meg i dette?
Eller:
«Han ga henne nøklene sine.» Er nøklene hans eller hennes?
Utfra min teori skulle det ikke være noen tvil om at de er hans.
Men hvis man derimot sier:
«Han lot henne få igjen nøklene sine.» (for det kan man vel si?) så viser jo «sine» plutselig til det indirekte objektet.
Ha ellers en god søndag.
Hilsen E.