Kjære Knut,
Jeg deler din utilfredshet (?) med hensyn til «spontan generering», for så vidt som det i dette tilfelle er en direkte oversettelse av «spontaneous generation» som er det man på engelsk som regel (men som du selv bemerker altså ikke alltid) tyr til for å gjengi generatio aequivoca, som er et vrient uttrykk, hos Kierkegaard så vel som udi det biologiske. For det første er «spontaneous», og følgelig også «spontan» ikke bare en uheldig, men en direkte feilaktig oversettelse av «aequivocus», som kommer av aequus lik(e), ens, og vox stemme; og altså ordrett blir noe sånn som «likestemt» el «likestemmig» om noe som like gjerne kan oppfattes som det ene som det andre, noe som med like stor rett kan tolkes på forskjellige måter, med andre ord noe som er flertydig, eller altså «tvetydig», som er den aksepterte betydningen, om enn ikke alltid i gjengs norsk forstand som synonymt med «uanstendig, slibrig, våget» jf dialogen mellom Rose og Juster, her fritt etter hukommelsen: «Nå skakke du værra ekvivokk!»
Du tilgir nok at jeg «tenker» høyt her, for alt dette vet nok du minst like meget om som jeg. Men det trengs (jeg trengte det) for å klargjøre begrepene, for nå begynner det å bli mer problematisk. Vi har nemlig parallelluttrykket generatio spontanea, og også en del andre generatio-uttrykk, som alle, så vidt jeg skjønner, er variasjoner over temaet generatio aequivoca, og siden det alt sammen er uttrykk som formentlig skal dekke ulike former for hvordan organisk liv kan (eg. kunne da disse urykkene har rot i eldre tider) altså hvordan organisk liv kunne tenkes å oppstå av uorganisk materie, er det kanskje likevel ikke så galt om man som englenderne havner på noe med «spontan».Det er jo tross alt det det dreier seg om: spekulasjoner om spontan tilkomst eller oppståen av liv. Jeg vet strengt tatt lite eller ingenting om dette, men synes det er et spennende tema, som det er artig å filosofere litt omkring. Kan hende er «generering» blant fagfolk det riktige norske ordet for generatio i akkurat denne sammenhengen, og muligens er «spontan generering» tross alt det beste, skjønt jeg ville i så fall ha tydeliggjort det med tilføyelsen «av liv», altså Spontan generering av liv dersom det skulle brukes som overskrift e.l. I likhet med deg sitter jeg likevel igjen med en følelse av utilfredshet og da først og først og fremst fordi ordet «generering», selv om det kommer av genero «føde, gi/være opphav til», også henger sammen med genus «kjønn». Og er det noe generatio aequivoca eller spontanea ikke er, så er det kjønnet. Jeg har altså ingen løsning på problemet ditt, men kanskje har denne høyttenkningen (som vel tøyer Ring-medlemmenes tålmodighet vel langt ) likevel vært til nytte.
Mvh
Herbert