Leste med interesse Knuts og Jons betraktninger rundt
sitatbruk i oversettelser. I denne sammenhengen er jeg
ikke så opptatt av Kafka, men beit meg derimot merke i
at begge later til å mene at vi ikke er alltid er
pokka nødt til å bruke «autoriserte» oversettelser av
sitater. Det gleder meg umåtelig. Jeg sitter for
øyeblikket og ruger over en engelsk krim på 63
kapitler, alle sirlig prydet med et sitat som
innledning. Mangt er naturligvis aldri blitt oversatt
til norsk jeg har søkt i bokbaser på en hel del av
det – mens mye foreligger i norsk oversettelse. Det
dreier seg om engelske og franske diktere og
filosofere i fleng, samt noen gamle grekere.
Jeg forstår dere dithen at vi må kunne nyoversette
sitater når den foreliggende oversettelsen ikke helt
treffer poenget i vår tekst. Den problemstillingen er
ikke så aktuell her så vidt jeg kan begripe, har
ikke «mine» sitater noen annen funksjon enn å vise
hvor bevandret forfatteren er uti klassikerne.
(Naturligvis har hun ikke skjenket sine eventuelle
oversettere en tanke under denne
utsmykningsprosessen.)
Mine spørsmål blir: Kan jeg drive «blandingsbruk»
det vil si benytte foreliggende oversettelser i noen
tilfeller og nyoversette i andre? (Jeg må uansett
oversette de tekstene som ikke allerede finnes på
norsk.) Kan jeg la noen sitater stå på originalspråket
og andre ikke? (Jeg ser det for meg det ser ikke bra
ut.) Eller … kan jeg simpelthen la alt sammen stå på
originalspråket?
I det hele tatt, kjære kloke og kunnskapsrike
kolleger, har dere noen gode råd?
Kari
P.S. Nei, jeg har ikke avtalt noen spesiell honorering
med forlaget. En lærer vel en gang …
=====
Kari Bolstad
Camilla Colletts veg 3
N-3715 Skien
Tlf. ( 47)35524942
______________________________________________________
Sjekk snørapporter…
fra 500 ski-destinasjoner i Europa
på http://no.snow.yahoo.com/