Det spørs om ikke de små ordene «en» og «man» er ladet
med atskillig mer identitet enn en skulle ha tiltrodd
et upersonlig pronomen. Det ser dessuten ut til å være
et av de første ordene som blir byttet ut når folk
flytter fra periferi til sentrum eller føler at de bør
tilpasse talemålet til sin eventuelt endrede sosiale
status. Det er ikke alltid det klinger helt bra –
iallfall ikke i mine ører. I motsetning til Eva og
Morten og i likhet med Dorthe opplever jeg at «man»
virker stivere og mer høytidelig. I en munn der ordet
egentlig ikke føler seg hjemme, kan det sågar virke
oppstyltet. Og aldri har jeg som leser forvekslet
pronomenet «en» med tallordet.
Som det ble nevnt ringedebatten i går, må en prøve å
se ut over sitt eget nærmiljø når en leter etter
språklige løsninger. Gjelder det oslobaserte
oversettere også, tro?
Jeg velger antakelig å holde meg til mitt «en» der jeg
synes det passer – med tanke på at det finnes
boklesere over det ganske land og ikke bare i Oslo. Og
skulle det dukke opp flere pensjonerte bankdirektører
med omstendelig syntaks, så lar jeg dem si «man».
For øvrig er jeg av dem som er skeptisk til «du» som
ubestemt pronomen, men ser at det funker bra i den
typen tekster som Dorthe nevner.
Takk for innspillene.
Kari
=====
Kari Bolstad
Camilla Colletts veg 3
N-3715 Skien
Tlf. ( 47)35524942
______________________________________________________
Do You Yahoo!?
Yahoo! Norge – no.yahoo.com