Hei!
Hundset og tråkket på. Misforstått. Skal jeg ta kvelden med det samme? Skal jeg sette ut i live mine (til dels uhyrlige) planer om REVANSJ? Skal jeg rolig ta innover meg det av kritikken jeg synes det er noe i og så heve meg over USAKLIGHETENE i den?
I det hele tatt: Hvordan takler man kritikk?
Isak, er det ikke du som har et kritikk-prosjekt på gang? (Undersøkelse av hvordan oversettelser kritiseres?)
Leser de egentlig originalen? I dette tilfelle virker det ikke slik.
Jeg fikk altså det glatte lag i gårsdagens Aftenposten for min oversettelse av «Gents», på norsk «Herrer». (En STRÅLENDE bok, etter min mening.)
Cathrine Sandnes, som ikke liker boken, sier at jeg «gjerne velger lettvinte løsninger» uten å si HVILKE disse er. (Det synes jeg er lettvint av henne!).
Sitat: «Der slangen i originalen skaper en muntlig tone og et høyt tempo, fremstår den norske utgaven snarere som et voksent menneskes mislykkede forsøk på å etterligne det man tror er ungsomssjargong.»
Det FINNES IKKE SLANG i originalen! Den har JAMAIKANSK DIALEKT eller altså en såkalt «new English» i dialogene, og jeg valgte etter NØYE OVERVEIELSER å la dette «gå tapt», altså omskrive til et «vanlig» standard norsk (UTEN SLANG, fordi det ikke finnes slang i originalen), nettopp fordi de jamaikanske VOKSNE mennene i boken snakker «STANDARD JAMAIKANSK». Dette valget nevner hun ikke med et ord, enda det er temmelig påfallende — hvis man da har lest originalen.
Jeg aner ikke hva hun sikter til når hun snakker om ungsomssjargong. Kan det være enkelte apostroffer her og der hun sikter til?
Ungdomssjargong? Jeg KAN jo ikke ungdomssjargong engang!!
Dette er kaotisk – ganske påvirket av min sårede ære… Men jeg sender det ut likevel. Hjeeeeeelp!
Trøst? Eksempler fra lignende opplevelser? Råd? (Jeg har allerede prøvd fysiske utskjeielser og telefonterapi med redaktøren — nå prøver jeg dette.)
Hulk,
Hege H