Jeg er av de som gjerne og så ofte som mulig bruker «en» og «man» og
kjemper med nebb og klør mot den idiotiske bruken av «du» som
upersonlig pronomen.
Skjerp Dem, Dorthe!
Jeg er dessuten sterk tilhenger av alle upersonlige og passive
former, – omskrivinger til slike former, – de kommer spesielt til
nytte når en ønsker å beholde avstandene som ligger i formelle utsagn
på fransk eller italiensk, og en synes det blir for påfallende med
De/Dem/Deres – en problemstilling som er særs aktuell i filmtekst.
De fleste franske filmer har omtrent følgende handlingsforløp: Moden
mann møter vakker pike, de er dis med hverandre og dus med alle
andre, – de snakker og de snakker i en (film)time, så blir de
plutselig dus, og så skjer det noe helt på slutten som gjør at de er
dis igjen. Og så kommer rulleteksten.
j
At 09:34 +0100 10.01.02, Dorthe Erichsen wrote:
>Obs!
>
>Vil bare si at jeg IKKE er imot å bruke «man» i mange sammenhenger – det er
>bare, som Kari sier, endel tilfeller hvor «en» passer bedre.
>
>(Og beklager alle korr. feil i første innlegg – sånn går det når man taser i
>all hast…)
>
>d.
>
>
>on 10.01.02 09:27, Dorthe Erichsen at derichse@online.no wrote:
>
> > Hei Kari,
> >
> > jeg er enig med deg. «En» er et fint og nødvendig pronomen å bruke. Men jeg
> > ser at stadig flere bruker «man» igjen. Noe som etter min mening
>virker heller
> > stivt på en person som snakker bredt bokmål. Og i en oversettelse
>fra svensk,
> > kan det jo rett og slett bli svorsk.
> >
> > Siden mange har så veldig imot «en», bytter jeg det i mange
>tilfeller ut med
> > «du» og 2dere» – noe de fleste vaskere akspeterer, men det er jo
>ikke alltid
> > det lar seg gjøre.
> >
> > Ellers er det interessant det du sier om at ungdom er blitt mer
>konservative
> > språkmessig – siden er redaktør jeg vet om (Oslo 3- juntaen) – hevder at
> > ungdommen vil ha de konservative formene i bøkene de leser. Ja, ja – det er
> > vel kanskje også en for for ungdomsopprør…
> >
> >
> >
> > Dorthe
> >
> >
> >
> > on 10.01.02 09:03, kari bolstad at karibol@yahoo.no wrote:
> >
> >> Enkelte manusvaskere liker ikke det ubestemte pronomen
> >> «en», som jeg er tilbøyelig til å bruke. De mener at
> >> det kan forveksles med tallordet, eller de synes rett
> >> og slett det høres sært ut. Jeg vet at det
> >> departementale «en» er blitt latterliggjort, men her
> >> dreier det seg om det folkelige «en». Som anskuelig
> >> eksempel kan jeg nevne den skånske politimannen Kurt
> >> Wallander, som opprinnelig kommer fra enkle kår i
> >> Malmö og i flere år har hatt sitt virke i småbyen
> >> Ystad. Ingen politifolk jeg har snakket med her i
> >> småbyen Skien, sier «man», så det gjør ikke Wallander
> >> heller. Men det har hendt at det i de samme bøkene for
> >> eksempel* har dukket opp en pensjonert bankdirektør
> >> med spaserstokk og omstendelig syntaks. Da bør han få
> >> si «man». Inkonsekvent?
> >>
> >> Da jeg fortsatt var lærer på videregående, la jeg
> >> imidlertid merke til at det ble mer vanlig (men ikke
> >> allment) blant unge mennesker å bruke «man» – også i
> >> tale. Er det bare jeg som er håpløst akterutseilt,
> >> akkurat som i «to-ring»-spørsmålet, når jeg så
> >> fryktelig gjerne vil holde på «en»? På den annen side
> >> har jeg levert mange oversettelser med bare «man» –
> >> dersom stoffet har krevd det.
> >>
> >> Jeg sitter med en manusvask nå – og vurderer om jeg
> >> skal skifte ut «en» med «man». En jobb jeg i grunnen
> >> kunne tenke meg å slippe.
> >>
> >> Kari
> >>
> >> *(oops – plasseringen av dette «for eksempel» kan
> >> knyttes til «bare»-debatten, tror jeg)
> >>
> >>
> >>
> >> =====
> >> Kari Bolstad
> >> Camilla Colletts veg 3
> >> N-3715 Skien
> >> Tlf. ( 47)35524942
> >>
> >> ______________________________________________________
> >> Do You Yahoo!?
> >> Yahoo! Norge – no.yahoo.com
> >>
> >>