Chris har allerede fått behørig svar på sitt spørsmål om «forrige» el. «forrig uke»: «forrige» er det eneste riktige.
— Men saken berører et så pass spennende felt innenfor norsk grammatikk at jeg hitsetter noen supplerende refleksjoner.
«Forrige» er i og for seg et adjektiv, i hvert fall hva opprinnelsen angår. Adjektiver har to typer samsvarsbøyning på norsk, en type som samsvarer med substantivets (‘basens’) grammatiske kjønn og tall, en annen som samsvarer med ‘basen’ i _bestemthet_. Således:
A. en stor [felleskjønn] mann/dame, et stort [intetkjønn] tre, store [flertall] menn, damer, trær
B. den store [bestemt] mannen, damen, det store [bestemt] treet – de store [bestemt, men i formen lik flertall under A!] mennene, damene, trærne
E-en i «forrige (uke)» er en bestemthetsendelse, jfr. e-en i «første uke i januar». Det spesielle med begge disse uttrykkene er at ‘basen’ formelt sett ikke står i bestemt form, og at uttrykkene heller ikke inneholder noen andre ord som formelt sett krever bestemthetsbøyning.
Når «forrige» likevel står i bestemt form, er det fordi det dreier seg om en unik referanse, nemlig «den og den uken (og ikke noen annen uke)». Det at referansen er til noe helt bestemt, som dessuten er kjent av både tilhører/leser og den talende/skrivende (det hører også med i bildet her!), er nok til at bestemthetsform tvinger seg fram.
Det sære med ordet «forrige» er at det bare forekommer i denne formen – med bestemthetsendelse. Det har åpenbart noe med bruken av ordet å gjøre – det brukes nettopp til å angi et _bestemt_ tidspunkt i fortiden sett i forhold til NÅ. – Når substantivet (‘basen’) ikke behøver være utstyrt med formelle bestemthetsmerker, må det være fordi ordet «forrige» i seg selv fungerer som en ‘bestemmer’ (med en funksjon som er analog med «den», «denne» osv., som nyere grammatkker kaller «determinativer» = ‘bestemmere’).
((Sammenlign for øvrig foranstilte eiendomspronomener .: «min mor», «hennes far» osv.; de er også uttrykk med unik referanse, altså uttrykk som må kunne sies å stå i bestemt form. Bestemtheten er ikke formelt uttrykt i ‘basen’ (substantivet), men her kommer den til uttrykk hvis vi føyer inn et adjektiv: «min kjærE mor».))
— At så mange skal gjøre feil og skriver «forrig uke» etc., var faktisk helt nytt for meg. Men en sjekk på Google på bare norske sider tyder ikke på at det er så veldig mange: «forrige» gir 444 000 treff, «forrig» gir 69!
Knut Johansen
—– Original Message —–
From: «Chris Saunders»
To: «O-ringen»
Sent: Tuesday, November 05, 2002 9:41 AM
Subject: SPM – bare et lite og ikke viktig spørsmål
| For de som har kommet seierende ut av den gramatiske manndomsprøven, er
| dette en lett nøtt sikkert: Er det fritt frem å bruke både ‘forrig’ og
| forrige’ i uttrykk som ‘forrig(e) uke’ på norsk, eller er det regler ute og
| går her? Jeg ser at begge former brukes nemlig uten at jeg klarer helt å se
| hvorfor den ene velges fremfor den andre.
|
| Takker for øket innsikt (men ikke bruk masse tid på dette).
|
| hilsen,
| Chris
|