Rapport fra vaskefronten. — Jeg hitsetter ikke dette for å kaste skam over en bestemt vasker, som i mangt og mye har gjort en ålreit, om enn ikke helt fullgod innsats. (Jeg nevner for sikkerhets skyld at jeg også fant det på sin plass å skrive «TAKK!» i margen flere steder, på punkter der vaskerens merknader førte til fobedring av teksten.) Hensikten med offentliggjørelsen er at jeg tror mange av punktene kan være av interesse for mine kolleger, fordi sakene angår skrivemåter hvor vaskere og korrekturlesere svært ofte ikke har grundig nok kjennskap til den faktiske norm i riksmål/moderat bokmål. Vi må altså være på vakt.
Det som står etter «SVAR:» under hvert punkt, er merknader jeg har ført inn i manus og markert med gule klistrelapper, slik at redaktør og vasker kan bli oppmerksom på problemene. Merknader i hakeparenteser er tilføyd her.
Det dreier seg om en australsk roman hvor handlingen foregår i en straffekoloni på 1830-tallet. Forteller/hovedperson er straffange og fører et høyt og lavt språk om hverandre. (Flanagan: Gould’s Book of Fish)
1.Legen sier at min hovedperson bør melde seg inn i en idrettsklubb.(I originalen: sporting club.)
— Vasker vil ha idrettsforening. SVAR: 1210 treff på idrettsklubb på Google, norske sider. [Referansen her er for øvrig nåtidig, ikke 1830 altså.]
2. «En fremmendkar ga meg en på kjeften.»
— Vasker skriver ? i margen. SVAR: Jeg henviser til belegg i Bokmålsordboka, og sier at dette er et fint ord å bruke akkurat her.
3. Jeg skriver: «Vær så snill å ikke bli forferdet.»
— Vasker vil ha «ikke å bli». SVAR: «Vaskeren må da se at det blir altfor stivt uten ‘split infinitive’!» — Rent generelt: Vaskeres aversjon mot ‘split infinitive’ har ingen ting med den faktiske språkbruk å gjøre. Regelen hører kun hjemme i stiv, høy stil og kansellistil. Oversetter må lytte seg fram og velge fritt i ledige stilsammenhenger. [Flere forekomster.]
4. Jeg skriver: «Jeg derimot spilte rollen som vandrende gesell …»
— Vasker vil ha «Jeg, derimot, spilte rollen som …» SVAR: «Om komma eller ei, se Guttu: «derimot». [Guttu har treffende eks. uten komma.]
5. Jeg skriver: «Men han kunne ikke si ordet ‘maskin’, bare brakk opp litt flere gugger med blod på gulvet»
— Vasker markerer usikkerhet. «Heter også brekket brekte». SVAR: Jeg har belegg for «brakk» i denne betydningen hos Guttu (se «brekke III, 3). [Guttu skriver: «3. (i rm. også brakk, brukket), brekke seg, (ville) kaste opp.]
6. Jeg skriver: «hundreogfemti slaver».
— Vasker vil ha «hundre og femti». SVAR: Jeg henviser til Bokmålsordboka, artikkelen om «hundre»: «to hundre og femti el. tohundreogfemti», og Guttu, artikkelen som begynner med «hundrekrone»: «hundreogåtti el. hundre og åtti»
7. Jeg skriver: «Siden følte jeg meg velvillig stemt mot menneskeheten»
— Vasker vil ha «overfor» istf. «mot». SVAR: Se Guttu: «stemme III, 2»: «vennlig stemt mot (el. overfor) noen. Jeg foretrekker «mot». [Tilsvarende rettelse et annet sted ved «takknemlig mot».]
8. Jeg skriver: «Jeg husker at jeg ikke merket rommen hverken i munnen eller i strupen».
— Vasker vil stryke «ikke». SVAR: Jeg henviser til Guttus artikkel om «hverken», hvor bruken av «ikke» + «hverken» forklares (og forsvares): «(med nektelsen ikke, når det kommer minst ett ord mellom den og hverken) det er ikke nødvendig hverken å skrive eller ringe.» [Flere forekomster.]
9. Jeg skriver: «utsette folk for trusler og utpresning»
— Vasker vil ha «utpressing». Jeg henviser til Tanum, hvor formene angis som valgfrie, og sier at jeg foretrekker formen med -sn-.
10. Jeg skriver: «Både Kommandanten og Fengselslegen begynte å bli redd for at de skulle …»
— Vasker vil ha «redde» – og retter etter samme prinsipp mange ganger i teksten. SVAR: Jeg skriver: Foreslår at vaskeren leser om samsvarsbøyning i F.-E. Vinje: Riktig norsk, a. 112 f i 2. utgave. [Her viser Vinje at samsvarsbøyning av adj. i predikativ stilling bortfaller i mange tilfeller (obligatorisk eller fakultativt), især når det følger en preposisjonsfrase eller andre ledd etter adjektivet. — Bortfallet gjelder først og fremst når basen står i flertall, som i mitt eksempel her.]
11. Jeg skriver: «Det var det rene og skjære idioti»
— Vasker vil ha: «den rene og skjære idioti». SVAR: Se Guttu under oppslagsordet «idioti»: den eller det! Det er viktig at teksten i denne boka ikke virker overkorrekt.
12. Jeg skriver: «en av de pikareske romanene som i det forrige århundre hadde vært slik i vinden blant …»
— Vasker stusser og skriver: «menes det ikke pittoresk?» også senere?». SVAR: nei da, det skal være «pikaresk». [Ikke noen stor sak, selvfølgelig, men tyder på for liten bruk av ordbøker under vaskearbeidet.]
13. Jeg skriver: «mens den store kraniometer Johann Friedrich Blumenbach …»
— Vasker stusser: «høres mer ut som et instrument? Orig.: craniometrist»
SVAR: Det heter «en geometer» om en som driver med geometri. Følger det mønsteret.
14. Jeg skriver: «men virkelig synd, … som enda ikke var tilgitt …»
— Vasker vil ha «ennå». SVAR: ennå og enda er valgfritt som tidsadverb; enda obligatorisk foran komparativer.
15. Jeg skriver: «på bålet kastet vi hver eneste protokoll, hvert eneste løst ark …»
— Vasker vil ha «hvert eneste løse ark». SVAR: Vi sier «hver ny generasjon», «hver ledig stund» – dermed også «hvert eneste løse ark». (Se Norsk referansegrammatikk, s. 389.)
16. Jeg skriver: «Jeg brydde meg langt fra om de ble hengt opp noe sted, og jeg brydde meg ikke engang om maleriene mine var naturtro eller korrekte …»
— Vasker vil ha «om hvorvidt de ble hengt opp» og «om hvorvidt maleriene»
SVAR: «om hvorvidt» blir kansellistil. Om problemet, se F.-E. Vinje, Riktig norsk, «Om hvorvidt» i slutten av kap. om konjunksjoner og preposisjoner, (s. 170 i 2. utgave). [Vinje skriver at det ‘egentlig’ mangler et ‘om’ i slike setninger, men at løsningen med bare ett «om» er den beste i de aller fleste tilfeller.]