Ad det mulige wildenveyske forelegg for Predikeren/Predikanten/Forkynneren
2.8, meddeler Gunnar Johnstad, som flere av oss har hatt kontakt med bl.a.
gjennom NorskForum for Bibeloversettelse (NFBO) følgende:
«Jeg må innrømme at jeg ikke har kjent til det wildenweyske «kvinner og
atter kvinner» (vil gjerne ha nøyaktig kildeangivelse), og jeg synes det er
svært spennende å prøve å finne ut noe mer om hvor stor sannsynligheten er
for at det er munnhellet med wildenveysk opphav (hvor sikker er man for
øvrig på at dette er ‘originalt’ wildenveysk?) bibeloversetterne her har
adoptert. I forbindelse med mitt arbeid med «Bibelord i dagligtale» kom jeg
over mange eksempler på at oversettelsen av 78/85 bruker munnhell, uttrykk
og vendinger hentet fra norsk dagligtale, og at påvirkningen dermed nå går
(trolig bare) den veien (og ikke som det var mer vanlig den gang det var
bibelboken som var den dominerende litterære størrelse og derfor også
dominerende språklige påvirkningskilde: at bibelspråket hadde innflyerlse på
dagligtalens språk). Et godt eksempel på en vending fra norsk dagligtale som
nå er kommet inn i Bibelen, er uttrykket «ute av øye, ute av sinn», brukt i
1 Tess 2,17.
Når jeg er noe spørrende angående Wildenwey som kilde for vendingen «kvinner
og atter kvinner», skyldes det den nye svenske oversettelsen (Bibel 2000),
som også har den formuleringen NO 78/85 har: «kvinnor och åter kvinnor» – de
har vel neppe hentet den fra Wildenvey?
Til det rent grunnspråklige er å si at den hebraiske teksten inneholder et
ord (som forekommer to ganger, først i entall, så i flertall i en
genitivskonstruksjon*, jf. tidligere norske oversettelser «en hustru og
flere», Bibelen Guds Ord [1997] har: «mange medhustruer») som er svært
vanskelig å tolke (det forekommer bare her i hele GT). Mange oversettelser
bemerker dette i en note (f.eks. NRSV som oversetter «many concubines», med
anmerkningen: «Meaning of Hebrew uncertain»). Men de fleste lander på noe i
retning av harem (f.eks. en engelsk oversettelse kalt NET Bible: «a harem of
beautiful concubines»), mange kvinner o.l. (gamle danske oversettelser hadde
en langt ‘pynteligere’ oversettelse: «menniskenes vellyst, allehaande
Strenge-Leeg»! Slik også KJV: «musical instruments»). ‘Frisk’ er Gute
Nachricht (1982): «Ich … nahm mir so viele Frauen, wie ein Mann nur
wünschen kann»!
Så langt det jeg etter en rask undersøkelse har funnet ut. Jeg hører gjerne
fra deg om hvor sterk du er ‘i troen’ på den wildeneyske kilde for
formuleringen i Bibelselskapets oversettelse.
* nærmere bestemt en såkalt superlativisk genitivskonstruksjon som på
hebraisk fungerer slik at det er det beste eksempel på/eksemplar av den ting
eller den person som skildres, som skal fremheves, jf. tittelen på Høysangen
(Høys 1,1) som på hebraisk ordrett er «sangenes sang», dvs. den mest
fremragende sang; gudsbetegnelsen «Herrenes herre = Herre over alle herrer,
5 Mos 10,17 og uttrykket «trellenes trell» i 1 Mos 9,25 = den ringeste
trell. I analogi med dette skulle «kvinnenes kvinne» i Fork 2,8 bety «den
(aller) vakreste kvinnen, noe som kan referere til et harem av konkubiner
eller til en enkelt kvinne (kanskje kongens hustru?) som var den vakreste av
alle i landet.»
Gunnar Johnstad har også tatt spørsmålet opp i det norske
bibeloversettelsesutvalget, som mener sannsynligheten for
Wildenveypåvirkning er stor, bevisst ellerr ubevisst, og skal undersøke
saken videre. Han skal også spørre hovedoversetteren i den svenske
bibeloversettelseskomisjonen for å finne hvor de har «kvinnor och åter
kvinnor» fra.
Følg med i denne thrilleren! Hvem var først ute med alle kvinnene? Var det
Wildenvey? Eller kanskje Fröding? Eller var det rett og slett Forkynneren,
Salomo, selv?
Per