Re: DEBATT: strategi(2), mrs + inkontinensAd inkontinens: Tusen takk, Jon! Ja, kanskje det faktisk går an å bruke «inkontinens» her. Jeg har iallfall ikke klart å finne på noe bedre.
Mona
—– Opprinnelig melding —–
Fra: Jon Rognlien
Til: O-ringen@eilert.no
Sendt: 12. januar 2003 21:27
Emne: Re: DEBATT: strategi(2), mrs + inkontinens
Problemet i dette er vel at norsk har pådratt seg et betydelig handikap ved å la høflighetsformer synke hen i det obsolete. Som kjent eksisterer BARE høflighetsformer på engelsk (bortsett fra når man snakker med gud), og derfor markerer de flittig ved hjelp av titler.
Det vi «egentlig» skal gjøre når en ung mann er hjemme hos sin venn, moren til vennen serverer kaker, og han sier «Your cakes are simply delicious, Mrs Saunders» er:
«Deres kaker er aldeles vidunderlige» – UTEN noen navneangivelse, vil jeg tro.
Men hvis denne teksten foregår i et post-68 miljø, blir det rart.
Vi kan komme oss unna ved å fjerne eiendomspronomenet (eller tiltaleformen – en løsning jeg blir stadig mer glad i i oversettelser fra italiensk)
«Disse kakene var da aldeles skjønne»
For hvordan ser det egentlig ut med :
«Dine kaker er rasende deilige, mrs Saunders»?
Temmelig rart, synes nå jeg.
Generelt abonnenerer jeg her, som så ofte ellers, på de synene som hevder måtehold. Noen få, velplasserte markeringer gjør seg som oftest bedre enn en «konsekvens» som ender som et språklig skred.
Yessir, I can boogie too.
j
PS – til en forlengst passert debatt, som jeg dengang ikke hadde tid til å dykke ned i – jeg syens det er helt relevant å bruke ordet inkontinens i betydninger utover det rent urinale på norsk. Det betyr jo bare at man ikke klarer «å holde på noe», «holde seg», og jeg tror eksempelet som ble nevnt forklarer seg helt selv hvis man bruker «inkontinens» i den norske teksten. Jeg bruker det faktisk ikke så rent sjeldent selv, f eks når jeg skal karakterisere mediestrategien til typer som Erling Fossen (som vel har roet seg noe i det siste). Men en slik bruk av slike ord kan det godt hende skyldes smitte fra latinsk-tilvenningen.
Gad for øvrig vite om rette vedkommende leser dette …
Svar fra Isak:
Hei, Stian.
Jeg er helt enig i resonnementet ditt, til hver minste detalj — unntatt det rent «tekniske», altså stavemåten. TV har stort sett lagt seg på mr, mrs og miss, og Språkrådet er i tvil (iflg. tlf. samt.). Personlig foretrekker jeg store forbokstaver: Mr., Mrs., og Miss (og den nøytrale hunkjønnstiltalen Ms.), på samme måte som jeg ville skrevet Herr og Frau fra tysk. Punktum bak er noe Språkrådet har funnet på, uten bevissthet om at MED punkum er amerikansk og UTEN punktum britisk. Men skitt au. Imidlertid: Miss uten punktum bk, da det ikke er noen forkortelse. I sjeldne tilfeller skriver jeg mister fullt ut, men bare i replikker og kun i betydningen «du kamerat» (el. lign.) slik vi ville brukt ordet på norsk. I samme ånd skriver jeg Lord som tittel, men lord som vanlig substantive: Altså: «Jeg spurte Lord Ashly, og lorden svarte …» Osv.
Vel, det er min løsning, og den må gjerne gjøres til gjenstand for debatt.
Uansett hvilket prinsipp man velger, mener jeg i hvert man bør være konsekvent.
Isak
—– Original Message —–
From: Stian Omland
To: O-ringen
Sent: Saturday, January 11, 2003 3:22 PM
Subject: DEBATT: strategi(2), mrs
Hei igjen!
Her kommer del to av strategiproblemene mine og denne gangen er temaet
tiltaleformer, nærmere bestemt mrs. La meg forklare.
Vanligvis tar jeg med meg former som mister, sir og miss over fra engelsk
til norsk. Det er flere grunner til dette, men de viktigste er at disse
formene og deres norske motstykker ofte brukes med en viss nyanseforskjell.
Ingen norsk samtidstekst ville finne på å bruke herr Johnsen, mens mister
Johnson er slett ikke er utenkelig i mange sammenhenger på engelsk. Ved å ta
med den opprinnelige formen over til norsk synes jeg denne bruksforskjellen
ivaretas uten at det blir påtrengende for leseren. Det er dessuten som regel
ikke noen hemmelighet at handlingen tross alt utspiller seg i et annet
språkområde enn det norske, og dermed kommuniserer disse formene uanstrengt
til norske lesere av en oversatt tekst. I tillegg til at de hever
presisjonsnivået i oversettelsen, fungerer de som lokalkoloritt. (Hvorvidt
disse argumentene er gyldige fra mindre språk enn engelsk skal jeg la være
usagt.)
Så til problemet: Mrs.
Så vidt jeg har klart å lese meg til har ikke dette noen skriftlig form som
skiller seg fra forkortelsen, i motsetning til mr/mister. Man kan velge om
man vil bruke punktum eller ikke, og selv om det uttales f.eks. «misses»
«eller «missus» avhengig av kontekst, skrives det alltid Mrs. (Det samme
gjelder i og for seg også det statusnøytrale Ms.)
«Fru» er helt uaktuelt i en tekst som «Haunted Ground», en moderne
kriminalroman, og jeg synes ikke jeg kan omgå hele problemet ved å droppe
disse formene. Selv vil jeg gjerne bruke mrs (med liten bokstav og uten
punktum) som om det var et helt vanlig ord, men jeg er usikker på om jeg
KAN.
Synspunkter?
Mister Omland,
finnes igjen i arktiske strøk