Det var nytt for meg at «disketthonoraret» også blir koblet til koding av
manuskripter, i tillegg til «elektronisk oppretting» etter faglig eller
språklig gjennomgang.
Etter forhandlingene i 1995 som Kristian orienterte om, betalte jeg 10%
tillegg til medlemmer av OF for fysisk levering av disketter. Ukodet og
uopprettet, utelukkende en godtgjørelse for elektronisk levering. Allerede
da tilsvarte dette mer enn 200 kr/ark, som senere har nedfelt seg som
praksis mange steder.
Denne utglidningen har historiske paralleller: Jeg som begynte å jobbe i
forlag i blysatsens tid, husker f eks at forlag som leverte tekst
elektronisk, ble boikottet av trykkerier som kjempet for å beholde
settejobben. Før vi vet ordet av det, må vi vel brekke om bøkene våre selv
dersom vi vil ha utbetalt dette tillegget som muterer hele tiden.
For å sette det på spissen!
Kirsti
>Date: Tue, 18 Mar 2003 09:03:21 +0100
>Subject: Re: DISKUSJON: disketthonorar
>From: Kyrre Haugen Bakke
>To: O-ringen
>
>I forbindelse med det Eva her sier, bør det nok legges til at det (bortsett
>fra det første avsnittet hennes, se nedenfor) i hovedsak baserer seg på
>erfaringer med oversettelse av såkalt faktalitteratur. I slike manus
>forekommer det langt flere endringer i teksten enn i skjønnlitteratur — i
>tillegg til kapitteloverskrifter og kursivering, for eksempel, finner vi
>teks i halvfet, en rekke nivåer av overskrifter, billedtekster, tekstbokser,
>tabeller, «bullet-lister» osv. osv.
>
>Kyrre
>
>18.3.03 07:36 skrev Eva Storsveen:
>
>> On 17-03-03 22:12, «Ringen, Erik»
>>
>>> Hva mener hun egentlig med «ufrisert manus»?
>>> Alle vil vel markere både kapitler og avsnitt på vanlig måte når de gir fra
>>> seg en oversettelse? Og da er det vel begrenset hvor «ufrisert» det kan
>>> være?
>>
>> Det hun mente, var helt elementære ting som å holde styr på avsnitt,
>> ordmellomrom, linjeskift osv., altså elementær tekstbehandling.
>>
>> Kyrre og jeg bruker flere forskjellige, ganske detaljerte maler, som velges
>> etter typen tekst. Vi gjør det vel mest av hensyn til oss selv — det blir
>> mye lettere å orientere seg i teksten — men har også fått positive
>> tilbakemeldinger fra forlag, fordi det forenkler produksjonsprosessen litt.
>>
>> På Aschehoug opplevde vi i fjor at de var blitt så desillusjonerte at de ba
>> om helt «nakent» manus, uten noen formatering. De baserte seg da på at en
>> ansatt på forlaget skulle gå gjennom manus og legge inn det som skulle til.
>> Vi sa at det kunne da vi gjøre, hvis de bare ville gi oss en liste over
>> kodene. Det vi fikk var helt meningsløst, og videre diskusjon avslørte at
>> redaktøren ikke hadde det fjerneste begrep om noe av dette. Det endte med at
>> vi gjorde som vi pleier, og fikk etterpå bare positiv respons på det.
>>
>> Hvor jeg vil med alt dette? Det kan være nyttig å ha i bakhodet at det
>> muligens sitter folk med svake datakunnskaper både på forlagene og blant
>> oversetterne.
>