Hei igjen!
Her kommer del to av strategiproblemene mine og denne gangen er temaet
tiltaleformer, nærmere bestemt mrs. La meg forklare.
Vanligvis tar jeg med meg former som mister, sir og miss over fra engelsk
til norsk. Det er flere grunner til dette, men de viktigste er at disse
formene og deres norske motstykker ofte brukes med en viss nyanseforskjell.
Ingen norsk samtidstekst ville finne på å bruke herr Johnsen, mens mister
Johnson er slett ikke er utenkelig i mange sammenhenger på engelsk. Ved å ta
med den opprinnelige formen over til norsk synes jeg denne bruksforskjellen
ivaretas uten at det blir påtrengende for leseren. Det er dessuten som regel
ikke noen hemmelighet at handlingen tross alt utspiller seg i et annet
språkområde enn det norske, og dermed kommuniserer disse formene uanstrengt
til norske lesere av en oversatt tekst. I tillegg til at de hever
presisjonsnivået i oversettelsen, fungerer de som lokalkoloritt. (Hvorvidt
disse argumentene er gyldige fra mindre språk enn engelsk skal jeg la være
usagt.)
Så til problemet: Mrs.
Så vidt jeg har klart å lese meg til har ikke dette noen skriftlig form som
skiller seg fra forkortelsen, i motsetning til mr/mister. Man kan velge om
man vil bruke punktum eller ikke, og selv om det uttales f.eks. «misses»
«eller «missus» avhengig av kontekst, skrives det alltid Mrs. (Det samme
gjelder i og for seg også det statusnøytrale Ms.)
«Fru» er helt uaktuelt i en tekst som «Haunted Ground», en moderne
kriminalroman, og jeg synes ikke jeg kan omgå hele problemet ved å droppe
disse formene. Selv vil jeg gjerne bruke mrs (med liten bokstav og uten
punktum) som om det var et helt vanlig ord, men jeg er usikker på om jeg
KAN.
Synspunkter?
Mister Omland,
finnes igjen i arktiske strøk