Kjære venner!
I arbeidet med Erin Harts «Haunted Ground» er to av oversettelsesstrategiene
mine blitt satt på prøve. Her kommer den første. (Nummer to kommer i egen
post, for ryddighetens skyld.)
Det er vel litt forskjellig fra oversetter til oversetter hvor vi setter
grensa for hvor vi slutter p skrive tallord og går over til tall i en tekst.
Noen legger grensa mellom ti og 11, selv markerer jeg skillet mellom tolv og
13. Som alle gode regler har også denne unntak: Runde tall, tjue, tretti
osv, hundre, to hundre osv, skriver jeg som tallord. DESSUTEN (og her kommer
det jeg sliter med denne gangen) har jeg hatt det som prinsipp at jeg
konsekvent bruker tallord i dialog. Tanken bak har vært den samme som for at
jeg ikke bruker forkortelser i dialog, ca. blir cirka, osv, fordi folk ikke
snakker med forkortelser og tallord føles nærmere talespråk enn tall.
Hittil har ikke dette vært noe problem, og jeg har ikke fått nevneverdige
reaksjoner fra vaskere på dette systemet. Men i «Haunted Ground» har
nåtidens kriminalmysterium en parallell i et moselikfunn som etter hvert
dateres til 1652. Som en følge av dette dukker en rekke forskjellige årstall
og datoer opp i dialogen. «Hvis de giftet seg tjuetredje mai seksten
femtito» osv. Dette ser da veldig rart ut?
Hva skal jeg gjøre? Skal jeg gi blaffen i konsekvenshelvetet og lage et nytt
unntak for årstall og datoer, eller vil det bli påfallende hvis noen da sier
at «han var trettito år gammel i 1657»?
Innspill mottas med takk!
Stian,
37 i 2003