Ad diskusjonen om den overførte bruken av ordet «forskuttere», som f.eks. i setningen: «Vi forskutterer ingenting i Krekar-saken.»
Jeg er ikke enig i den blanke avvisningen av denne uttrykksmåten.
For å forstå hva som er ute og går, må – vi slik jeg ser det – først merke oss følgende:
Vedkommende ord hører primært hjemme i et bestemt språklig REGISTER, nemlig ett som har med styre og stell å gjøre – især offentlig, men også i det private næringsliv.
Her er to autentiske eksempler:
(1) «Til investeringer i jernbanelinjen er det foreslått til sammen 1 219,1 millioner kroner. I tillegg legges det opp til at NSB BA får anledning til å forskuttere 70 millioner kroner i 2000 til utbedringer av Kongsvingerbanen og at LKAB forskutterer 20 millioner kroner til igangsetting av arbeid med kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen.»
(2) «Båtlaget Ran vil ikke vente lenger
Etter fire avslag om kommunal støtte, har Båtlaget Ran nå tatt opp lån for å forskuttere pengene. Ran har store ambisjoner, og vil ikke vente lenger med å få realisert planene sine.
– Vi regner med at kommunen hjelper oss, hjelper seg selv, å realisere et sunt og godt fritidstilbud til barn og unge, retter Rolf Hermansen»
— Å forskuttere i slike sammenhenger er noe man nødig gjør, noe som fremgår av følgende eks.:
(3) «- Kunsthøgskolen i Oslo har signalisert at vi ikke kan ha underskudd i 1999. Da har vi to muligheter: enten å forskuttere av neste års budsjett eller å stoppe undervisningen. Men vår økonomiske status for resten av året viser null og atter null. Bunnen er skrapet og vi frykter et lite underskudd, sier Nilssen Brøyn.
– Hvilket alternativ velger dere?
– Det er helt uforsvarlig å finne dekning i neste års budsjett. Signalene for år 2000 er at det heller blir nedgang i bevilgningene, samtidig som skoleåret blir dyrere på grunn av avgangselever både på skuespiller- og regilinjen»
— Den overførte bruken av «forskuttere» hører hjemme i samme språklige register som utgangsbruken, og blir fullt forståelig – og akseptabel – når man har klart for seg den tankegangen som ligger til grunn for den bokstavelige bruken.
Den forskjellen som eksisterer mellom utgangsbruken og den overførte bruken, er at det som forskutteres, ikke er penger, men noe annet. Det som så knytter an til utgangsbruken, er at det dreier seg om forhold som er underlagt prognoser eller fremtidige beslutninger foretatt av personer og instanser med myndighet til den slags.
Her er et slikt eksempel:
(4) «Forskuttere teknologi (utviklingsdirektør i Telenor) –
– Vi var inderlig klar over at fallhøyden var stor, da vi satset på en teknologi hvor deler av den ennå var på utviklingsstadiet. Vi måtte på mange måter forskuttere den teknologiske utviklingen. Blant annet forutsatte vi bruk av signaleringssystem nr. 7, som ved anbudsrunden var langt fra ferdig utviklet. Vi ble da også den første teleoperatøren i verden som tok den aktuelle «blåbok»-versjonen av systemet i bruk. Underveis opplevde vi mange tilbakeslag og forsinkelser. De tekniske og organisatoriske utfordringene sto i kø. Televerkets valg innebar at vi hoppet over et ledd i utviklingen av digitale sentraler. Men vi visste at hvis vi greide å realisere planene, ville vi som teleoperatør ta steget fra bunnsjiktet og helt frem i teten, sier Bjørn Gladsø.»
Her er «forskuttere» brukt om noe positivt eller konstruktivt, omtrent som i eks. (2) – om Båtlaget Ran.
— Men som regel knytter den overførte bruken av uttrykket seg til den betenkelige siden av forskuttering: Negasjonen «ikke» er nesten alltid med, enten uttalt eller underforstått.
Et par eks.:
(5) «Rogalandsforskning slo nylig fast at Osloregionen er den eneste regionen i Norge som er fullverdig deltaker i den globale kunnskapsøkonomien. Meyer vil ikke forskuttere at vi får en egen Oslo-melding, men kan bekrefte at Oslo får sin rettmessige oppmerksomhet i den kommende storbymeldingen:
– Jeg vil ikke forskuttere en egen Oslomelding, men jeg ser det som viktig at hovedstaden får sin særegne plass i storbymeldingen»
(6) «Ikke for sent å redde Odda
– Det har vært vurdert. Hovedproblemet er i hvilken grad vi her til lands skal forskuttere Kyoto-avtalen. Å åpne opp for slike virkemidler før vi har fått på plass et kvotesystem vil kunne skape retningslinjer som blir svært vanskelig å håndtere. Det vil også overraske meg om Akselsen klarer å hoste opp beløp i nærheten av 100 million»
— Konklusjon: Jeg kan godt være med på at den overførte bruken av «forskuttere» er byråkrat- eller politikerspråk. Men hva så? Etter hva jeg kan observere av de anførte eksempler, kan jeg ikke se at det som foregår i overgangen fra utgangsbruk til overført bruk er noe annet her enn det som normalt skjer ved metaforisk anvendelse av ord og uttrykk.
Jfr.: Poteter til en pris av 200 kroner sekken
~ uren luft er den pris man må betale for å ha en inntektsgivende kjemisk industri
Knut Johansen