Språkrådet, Guttu m.fl. bearbeider sine råd ut fra informasjon om hva vi
gjør ute i verden, og hvis ikke vi gjør noe ute i verden, blir vi sittende
å resirkulere og befeste de dårlige løsningene.
Mitt spørsmål er derfor hva som er gæernt med «frisbi»? Det vil føye seg
inn i en århundrelang tradisjon for å fornorske ortografien til lånord, og
vil kunne få norsk morfologi og bli smidigere i skriftbildet.
(Nå bærer vel ikke sporten i seg selv noen revolusjonsånd med seg, men å
frisbe er vel heller ikke noe for pensjiser?)
Bente Lodgaard
Avdeling for oversatt skjønnlitteratur
Tlf: 22 03 42 54
Jon Rognlien
ri.uio.no> cc:
Emne: Re: Bøyning av ordet frisbee
09.01.02 00:36
Jeg drev mye med det ordet i forrige oversettelse, og snakket LEEENGE
med frisbee-folket, endog en verdensmester, norsk, om jeg ikke husker
helt feil.
Jeg ville jo gjerne skrive «sendeplate» og sånt, men det var IKKE saken.
Bøyningsmønsteret jeg fikk oppgitt av dem, samsvarer med Guttu, slik
Knut refererer ham, og ikke med Hønefossingene.
Altså: Frisbee, frisbeen, frisbeer, frisbeene – ja, det ser ikke helt
pent ut, og det var mine hjemmelsfolk helt enige i, men de mente det
ikke var noe å gjøre med den saken…
jon
At 17:46 +0100 08.01.02, Benedicta Windt wrote:
>Takk til alle som har engasjert seg i forkortelsen min, og ikke
>minst til Chris som har gitt meg muligheten til å finne ut av
>tingene uten å plage alle andre…
>
>Men så var det neste problem…
>
>Det gjelder ordet frisbee. Hvordan vil kloke folk bøye dette ordet i
>bestemt form entall og flertall?
>
>En frisbee – frisbeen/frisbee’en (jeg liker ikke å bruke
>apostroff)/frisbien (fristende!) – eller hva???
>
>Venter i spenning,
>Benedicta