To: Oversetterringen
From: Jon Rognlien
Subject: O-ringen, info om mange ting, mettaforer osv
Cc:
Bcc:
X-Attachments:

[Dette innlegget ble skrevet i kjølvannet av Olympiaden i Sydney, Bastianprisutdelingen på Munchmuseet og NOs høstseminar på Bolkesjø – høsten 2000. Jeg hadde nettopp gått hardt ut mot en liten utveksling av «oversetterfeil» fra TV-tekstingens område. Stavemåten i «mettafor» er tilsiktet]

Hei alle sammen.

Takk for sist til de som var på Bolkesjø.

Gratulerer med Bastianpriser Erik og Torstein – som Stian så vakkert uttrykte det: «2 av 2 mulige til O-ringen». Mon han ikke var litt vel preget av den olympiske ånd…

Apropos Olympen og klassisk dannelse –
Det har vært litt usikkerhet i kjølvannet av noen av brannfaklene/bannbullene fra bl a min hånd i det siste. Hva betyr dette – skal det være forbudt å koseprate i vårt forum? Skal det ikke være lov til å peke ut feil? Eller motsatt vei – skal det ikke være lov til å drite seg ut?

Jeg lanserer derfor en mettafor for vår virksomhet hentet fra klassisk tid – en mettafor som kanskje kan være en emblematisk rettesnor når vi lurer på hva slags adferd som er høvelig i et slikt forum –
Tenk på et slags akademi, en søylehall der man rusler rundt og snakker med hverandre – noen er lærde, endog sprenglærde, noen er nyfikne og utålmodige, noen er skarpskodde og kyniske, andre er naive eller selvironiske. Alle sorter kan flette seg inn i samtalene – men alle er klar over hvor man er. Man er ute blant folk, men man er ikke på torget, ikke på markedet, ikke i skjenkestuen, ikke i rettssalen, ikke hos hetærene.

For er det ikke det vi trenger, her vi sitter hver for oss med hver vår lærdom, – nemlig et (virtuelt) sted å rusle ut på i pausene og slå av en prat med hverandre med varierende stilnivåer? Noen er i en fase av livet der de har flere spørsmål enn svar å by på, andre har kommet i den pratsomme alderen, noen liker å vifte med fjøra, noen liker å bare lytte, noen er ihuga eremitter som langsomt, langsomt begynner å stikke snuten ut av hulen og planlegger en bytur, kanskje om en stund…

[…]