Når man oversetter fra engelsk, støter man en gang imellom på historiske og
mytologiske greske navn, med en helt annen skrivemåte enn dem vi kjenner fra
norsk.
Saken er at skrivemåten av greske historiske navn på engelsk bygger på de
gamle latiniske formene av navnene. Slike latinske former brukes ikke i nyere
norske tekster (men man ser dem ofte i eldre norske og danske verker, f.eks. hos
Søren Kierkegaard!).
Her er de viktigste transformasjonsreglene fra engelsk/latinsk skrivemåte til de
greske/norske formene, med eksempler:
Diftonger:
ae > ai
oe > oi
eu > ev (noen ganger brukes også eu)
Konsonanter:
c > k (gresk bokstav: kappa)
ch > k (vanligst), noen bruker kh (gresk bokstav: khi)
ph > f (gresk bokstav phi)
th > t, noen bruker th (gresk bokstav: theta)
x > ks; x brukes også, og alltid først i ordene (gresk bokstav: ksi)
Endelser:
-us > -os
-o (bare i noen navn) > -on
Eksempler:
Aeschylus > Aiskylos (Store Norske Leksikon har -kh-)
Oedipus > Oidipos (Ødipus brukes også, men da mest om komplekset og generelt
om myten)
Boeotia > Boiotia
Eumenides > Evmenides
Euclid > Evklid (eller ofte: Euklid)
Clytaemnestra > Klytaimnestra
Clitus > Klitos
Charon > Kharon (eller Karon)
Archimedes > Arkimedes (Arkhimedes bruks i Store Norske Leksikon)
Phaedrus > Faidros
Thanatus > Tanatos (eller Thanatos)
Anaxagoras > Anaksagoras (x forekommer også)
Xenophanes > Xenofanes
Harmodius > Harmodios
Phaedo > Faidon
Plato > Platon
Merk også spesielle skrivemåter, som
Achilles > Akillevs (noen skriver -kh- her)
Aristotle > Aristoteles
Valget mellom kh eller k for den greske bokstaven khi, th eller t for den greske
bokstaven theta er ikke alltid lett. Store Norske Leksikon gjennomfører kh og th,
men dette gir en god del skrivemåter som blir annerledes enn dem man ser i
generell litteratur (jfr. Ark(h)imedes). Norsk Språkråds liste over Historiske navn
(se denne siden:
http://www.sprakrad.no/nyhist.doc ) gjennomfører k og t, noe som på sin side også
gir enkelte avvikende skrivemåter (man ser vel oftere Thanatos enn Tanatos).
Om man velger den ene eller den andre løsningen her, er ikke av den største
betydning. Det viktigste er å unngå ae, oe, c, ch, ph, -us, som gir fullstendig
villedende skrivemåter.
Knut Johansen