Nettverksted for norske oversettere
Søk i nettverkstedet:
Søk i O-ringarkivet:

[Avansert søk]

Søk i ordbøker og leksika

Omregningsverktøy

Søk i biblioteker:
BibSys
Nasjonalbiblioteket
Deichman
Søk med Google
Nettbokhandlere:
Amazon
Haugen Bok
Akademibokhandeln
Antikvariat.net
Flere nettbokhandlere
Anbefalte nettsteder:
Oversetterblogg
Organisasjoner:
NAViO
NFF
NFO
NO
NORFAG
NORLA
STF
O-ringen

Din egen brukerprofil
Om nettverkstedet
Redaktør: Magne Tørring
Utvikling og design: 


Logg ut

Nettverkstedets arkiver inneholder materiale som er samlet, redigert og utarbeidet av nettverkstedets brukere. Tilgang til databasen krever at man har et gyldig passord som distribueres gratis til medlemmer av oversetterforeningene.

Epost-adresse eller kortnavn *
     
Passord:
   

* Du kan definere et kortnavn i «Din egen brukerprofil» og logge deg inn med det i stedet for den fullstendige e-postadressen

Ny bruker eller glemt passord? - klikk her


O-magasinet

[Forside]

17-04-2010 - Jon Rognlien:

Jan Wesenberg: En sjelden oversettelsestabbe

En bokanmeldelse fra Biolog 3/2007 av Bill Bryson: En kort historie om nesten alt. Gyldendal 2005. 634 s. (Originalen: A Short History of Nearly Everything. 687 s. Black Swan 2004)


Dette er ikke en vanlig bokanmeldelse, men en anmeldelse av en oversettelse. Jeg ble en gang før ferien 2005 fristet til å kjøpe Bill Brysons da nyutgitte bok. En mye omtalt bok, som har fått mye skryt. Jeg tok den med som ferielektyre og begynte å lese. Boka fanget straks oppmerksomheten. Bryson er en kunnskapsrik og interessert skribent som etter samtaler med en lang rekke naturvitere har skrevet en fengslende fortelling om historien bak viktige naturvitenskapelige innsikter. Noen unøyaktigheter og noen formuleringer som røper at han ikke helt er hjemme i realfagene finnes, men det er småtteri. Boka, slik Bryson skrev den, er absolutt å anbefale. Etter hvert begynte imidlertid den norske oversettelsen å sette seg i halsen på undertegnede. Og det til de grader at jeg begynte å understreke rare steder i oversettelsen og sette eselører i boka. Antallet eselører har jeg ikke talt, men bokas tykkelse økte fra 37 mm til 48 mm i nederste høyre hjørne av boka. Det er 11 mm med eselører, det! Boka er på 634 sider, noe som gir 0,05836 mm pr side (ikke ark). De 11 ekstra millimetrene burde da representere 188 sider med eseløre på, eller ca 30 % av alle sider. Da jeg kom hjem igjen, kjøpte jeg straks den engelske originalen og begynte å sjekke de stedene jeg syntes var underlige. Det resulterte i en tospalters tabell som i 12 punkts skrift tok over ni A4- sider. Jeg kan ikke referere absolutt alt jeg fant her, men presenterer et rikholdig utvalg smakebiter, forsøksvis gruppert i enkelte kategorier (skjønt flere av sitatene hører egentlig til i mer enn én kategori). Jeg håper leseren unnskylder formatet, en meget lang punktliste. Det framsto for meg som den mest oversiktlige presentasjonsformen. En lang brødtekst ville ha vært langt mer uhåndterlig. Jeg kommenterer de ulike sitatene, men jeg håper på leserens forståelse for at jeg ikke absolutt alle steder ender opp med en ferdig, alternativ oversettelse, men nøyer meg med å påpeke problemet. Jeg tenkte opprinnelig å sette inn sidehenvisninger til den engelske og den norske utgaven ved hvert sitat, men oppga til slutt tanken. Det ville gjort teksten enda mer tunglest. Den som ønsker det, kan få min kladdetabell med sidetall. Redaksjonen i Gyldendal har elektronisk versjon av teksten, og kan lett søke opp sitatene. Jeg har valgt å kursivere sitatene, og ord som var kursivert i sitatene er derfor i tillegg understreket. Mine kommentarer er gitt i hakeparentes. Sant å si havnet kladden til denne anmeldelsen i sedimentene og var på vei til å bli fossilisert, men sommeren 2007 slo det meg igjen hvor massivt denne boka ble markedsført i Oslos toneangivende bokhandlere. Jeg tenkte derfor at det ville være litt for ille å ikke presentere mine funn for offentligheten. En god oversettelse skal være slik at en ikke i altfor stor grad merker at boka ikke er skrevet på norsk. Det betyr at språket skal være ”ordentlig” norsk, det skal være både språklig og stilistisk godt. Der originalspråkets og norskens konvensjoner ikke er sammenfallende, må oversetteren finne løsninger som ikke virker påfallende og rare. Og selvsagt må alle termer være på plass. La meg her i ingressform starte med det minst konkrete, nemlig mer eller mindre aparte valg av ord. For det første blir engelsk/amerikansk muntlig språk, når det er direkte oversatt til norsk, ofte ekstremt kjekkas-preget og unaturlig. Alle du-formene (”You wouldn’t like to…”) kan fort bli for påtrengende og invaderende for en norsk sjel. Og mens ”in the middle of nowhere” antakelig lar seg akseptere på skrift på engelsk, er ”litt sånn ute i gokk” såpass aparte at det neppe kan kalles ekvivalent. Når man samtidig velger snodige formuleringer som ingen levende sjel ville klart å finne på i søvne, blir leseopplevelsen fort en krysning av surrealisme og maskinoversettelse. En smakebit: forfatteren beskriver lagskyer (stratus clouds) som ”those unlovable, featureless sprawls that give us our overcast skies”, noe som er blitt til ”den pregløse, breiale polstringen som gir oss overskyet vær”. Hva i huleste er ”breial” for et ord? Og hva skal det liksom tilsvare i kildeteksten? Og hvor ble det av ”unlovable”? Og er ”pregløs” i denne konteksten den beste gjengivelsen av ”featureless”? Og hvorfor ”polstring”, en meget avgrenset og her helt irrelevant betydning av ordet? Denne setningen illustrerer i et nøtteskall mye av det min kritikk dreier seg om. Så langt en utbrodert ingress. Her overtar listen: Språklige bommerter • It was a delicate work – arbeidet var kinkig [Smak på forskjellen! – det som menes, er at arbeidet var møysommelig, tålmodighetskrevende.] • the number of things that live on our planet – hvor mange ting som lever på planeten vår [“Thing” betyr her på engelsk noe levende, jf. ”living thing”, ”poor little thing”, en betydning som ”ting” ikke kan ha på norsk, vi kan bare ikke si at ”ting lever”.] • …of which some prospered and some faltered – …hvorav noen lyktes, mens andre nølte [Feil betydning, ”to falter” betyr ikke her ”å nøle”, men ”å ha problemer med å klare seg”, ”å friste en usikker tilværelse”.] • Anapsids gave rise to turtles… – Anapsidene fostret skilpaddene [Fullstendig meningsløst! Ikke ”fostret”, men ”ga opphav til”!] • Unfortunately for the therapsids,… – Dessverre for de therapside… [Et slikt taksonnavn kan ikke brukes som adjektiv!] • …the diapsids were also productively evolving – …utviklet(…) diapsidene seg med stor avkastning [Meningsløst, avkastning er her helt irrelevant ord. Her er det bedre å omskrive: gjennomgikk en produktiv evolusjon.] • the therapsids by and large vanished from the record – …forsvant therapsidene i det store og hele fra protokollen [”The record” betyr her ”the fossil record”, dvs. ”fossilrekken”, det er ingen protokoller her!] • the (…) motor of progress: extinction – progresjonsmotor: utryddelse [En underlig konstruksjon, “motor of progress” betyr her noe slikt som “drivkraften bak fremskrittet”.] • To a first approximation (…) all species are extinct – Ved første gangs tilnærming er alle arter utryddet [”Så godt som”, ”tilnærmet”, evt. ”ved første tilnærming”, men slett ikke ”første gangs”!] • the creative outburst of the Cambrian – det skapelsesmessige utbruddet av kambrium [”Skapelsesmessige” er feil, bruk heller ”kreative” eller eventuelt ”skapende”; ”utbruddet av kambrium”: feil tilordning, meningen blir borte. Det som menes er (litt fjernere fra kilden) ”eksplosjonen av nytt mangfold i kambrium”.] • In the Permian, at least 95 per cent of animals known from the fossil record checked out – I perm sjekket minst 95 prosent av de artene vi kjenner fra fossilarkivet ut [På norsk sjekker man bare ut av et hotell; dessuten blir ”fossilarkivet” for konkret, bruk heller ”fossilrekken”.] • As we have seen from the Manson impact, you can receive a ferocious blow and still stage a full, if presumably somewhat wobbly, recovery – Som vi har sett ut fra Manson-sammenstøtet, er det mulig å gå på en voldsom smell og allikevel oppnå fullstendig, om enn nølende helbred [(a) Ikke sammenstøtet, men nedslaget; (b) ”receive a blow” – ”gå på en smell”: stilistisk ikke ekvivalent, det er bare personer som går på en smell når de overarbeider seg og blir utbrent, bedre ”å motta et kraftig slag” eller enda bedre ”bli utsatt for en katastrofe”; (c) wobbly/nølende: ”nølende” er igjen noe som vanskelig kan brukes på annet enn personer, i hvert fall om det brukes alene; det som menes er ”langsom og avbrutt av tilbakeslag” (d) recovery/helbred: ”helbred” betyr på norsk ”helse”, og ”recovery” kan bety ”helbredelse”, men slett ikke ”helbred”, men selv dette er feil her: her betyr det ”gjenopprettelse”, ”å komme opp på det tidligere nivået igjen” etc (må omformuleres).] • For perhaps as many as ten million years mammals remained cautiously small – Pattedyrene forble forbeholdent små, kanskje så lenge som i ti millioner år [Hva betyr det på norsk å være ”forbeholdent liten”?? Det som menes er (nøkternt sagt) at pattedyrene forble små og sky/forsiktige dyr. Helt konkret har formuleringen et humoristisk teleologisk anstrøk: pattedyrene forble av forsiktighetsgrunner små.] • But once they got going, mammals expanded prodigiously – Men da de først begynte, ekspanderte pattedyrene forbløffende voldsomt [(a) ”Begynte” virker tafatt, det som menes er vel ”da de kom i gang”; dessuten: smak på kombinasjonen “forbløffende voldsomt” – har oversetteren ikke språkøre?] • The giant diplodocus (…) has delighted and informed generations of visitors… – Den gigantiske diplodokusen (…) har gledet og informert generasjoner av besøkende… [”To inform” har flere betydninger enn det norske ”å informere”, og her menes ”å opplyse”, ”å tilføre innsikt”. Jeg ser for meg en Diplodocus ansatt som informasjonsmedarbeider!] • … defending her baby from attack by a darting and toothy allosaurus - …som forsvarer ungen sin mot angrep fra en oppfarende allosaurus med veldig mange tenner [(a) Darting – oppfarende? Kun personer kan være oppfarende. Her menes ”lynrask og aggressiv”. (b) ”Med veldig mange tenner”: bruken av det devaluerte gradsadverbet ”veldig” er bokstavelig talt tannløs!] • Fungi are everywhere and come in many forms - Soppartene er overalt og kommer i mange fasonger [(a) Hvorfor ”soppartene”, ikke ”soppene”? (b) Hvorfor skal vi forderve norsken med moteanglisismen ”å komme i mange fasonger”. Det som menes er at soppene er overalt og finnes i et utall former.] • Life’s extraordinary fecundity is amazing, even gratifying, but also problematic – Livets uvanlige fruktbarhet er fantastisk, til og med tilfredsstillende, men også problematisk [Virker som maskinoversettelse – ”tilfredsstillende” uten mer innpakning gir her feil assosiasjoner, det som menes her er at det er en kilde til glede, dessuten er ”even” på engelsk mye mer gangbart her enn det norske ”til og med”, som føles mye mer kantete.] • …when a single beating sperm confronts an egg – …da en enkelt, hamrende sædcelle konfronterer et egg [(a) Beating: ordet kan henspeile på at den slår med flagellen, eller til at den ”banker på døra” til eggcellen, eller begge deler, og er derfor ikke lett å gjengi. Men ”hamrende” er uansett en dårlig løsning. (b) Dessuten den klassiske anglisistiske bommerten: ”to confront” kan her ikke oversettes med ”å konfrontere”. Dette er ikke norsk. Her betyr det ”å møte”, ”å støte på”, ”å stå overfor”.] • It revealed to an enchanted public a universe of the very small that was far more diverse… – Den avduket for et begeistret publikum at universet til det veldig lille er langt mer variert… [Igjen antakelig en uredigert maskinoversettelse. ”Revealed” – her betyr det ikke ”avduket”, men ”avslørte”. ”A universe of the very small” – “universet til det veldig lille” – klossmajorenes juleselskap…] • …he nearly blinded himself in the process. – Han var nær ved å blinde seg selv i prosessen. [Han var nær ved å påføre seg selv blindhet, han var nær ved å bli blind. Dessuten: den anglisistiske standardtabben ”in the process” – ”i prosessen”. Fy!] • …the inside of a cell is a hazardous place. – …er innsiden av cellen et hasardiøst sted. [”Hazardous” kan ikke her oversettes som ”hasardiøs”. ”Hasardiøs” har på norsk en mye snevrere betydning, nemlig ”dumdristig”. Her betyr det rett og slett ”farlig”.] • Darwin’s theory presented two intractable difficulties. – Darwins teori presenterte to gjenstridige vanskeligheter. [Fullstendig maskinoversettelse. (a) Standardtabben ”presented” – ”presenterte”, anglisisme! Fy! (b) ”Intractable” betyr her ”(tilsynelatende) uangripelige, uoverkommelige eller uløselige”. Meningen er komplett borte. Det som menes er at Darwins teori innebar to tilsynelatende uløselige vanskeligheter.] • the enigmatic genes and the DNA that composed them – de gåtefulle genene og DNA-et som komponerte dem [Premietabbe: ”to compose” – ”å komponere”. Her betyr det ”å være sammensatt av”.] • a brilliant piece of detective work – et kløktig detektivarbeid [Oversetteren har helt klart fått “kløktig” på hjernen. Det som menes er ”et glitrende stykke detektivarbeid”] • …since it introduced an extra layer of complexity to something that we had barely begun to understand anyway. – …siden det introduserte enda et komplisert sjikt til noe vi i utgangspunktet bare var begynt å skjønne lite grann av. [Både klossete og meningsløst. ”Introdusere” er her bortimot en anglisisme; ”a layer of complexity” er ikke ”et komplekst sjikt”, men ”et lag av kompleksitet”, ”lite grann” er et stilistisk mageplask.] • To his dying day, he expressed… – Til den dagen han døde, uttrykte han… [På nynorsk har vi en nøyaktig parallell, ”til sin døyande dag”. På bokmål kan vi si ”Helt til sin dødsdag”. ”Til den dagen han døde” blir platt.] • The consequence would tend to be self-perpetuating …– Følgene ville ha en tendens til å være selvforevigende… [Konteksten er her ”Ice Earth”. Meningen er borte. Ikke selvforevigende, men selvdrivende eller selvopprettholdende, men best ville det vært å omskrive det.] • …with the oceans and continents arranged as they are now… – Med havene og kontinentene arrangert slik de er i dag… [Standardtabbe, anglisisme: vi bruker ikke ”arrangert” slik på norsk – vi sier ”plassert”, eventuelt ”lokalisert”!] • It would have taken two people to lift it adequately… – Det ville ha tatt to mennesker å løfte den opp i stilling… [Igjen en anglisisme: ”to take” i denne sammenhengen heter ikke på norsk ”å ta”. På ordentlig norsk heter det ”det ville ha krevd”] • the Cro-Magnons’ arrival – tilsynekomsten av Crô-Magnon-mennesket [Smak på denne! Ikke tilsynekomst, men inntreden på arenaen.] • …suffered severe winters – …hadde alvorlig strenge vintre [”Hadde” gir her meningstap, det er bedre med ”opplevde” eller ”gjennomlevde”, og hvorfor dette malplasserte og slang-pregete gradsadverbet?] • archipelago – arkipelag [På norsk heter det arkipel!] • a modestly hefty hunk of rock – en beskjedent kraftig klump med stein [Jeg skal ikke begi meg på å vurdere Brysons engelske stilfølelse. Men ingen snakker norsk slik denne oversetteren gjør det. Jeg har en mistanke om at det er en uredigert maskinoversettelse.] Direkte slurv • a rock (…) at perhaps two hundred times the speed of sound… – en stein (…) med en fart på kanskje hundre ganger lysets hastighet… [Dobbelt feil: både tallverdien og forbyttingen av lyden med lyset. Fins det dessuten moderne utdannete mennesker som klarer å overse en setning som hevder at noe beveger seg med to hundre ganger lysets hastighet uten å reagere instinktivt?] • It took a long time - a billion years or so – det tok lang tid - en million år eller så [Feil med en faktor på tusen.] • They are there to dine off the ten billion or so flakes of skin… – de er der for å supere seg med de rundt ti tusen hudflakene… [Feiloversettelse med en faktor på en million; dessuten smak på formuleringen ”å supere seg med”…hvor finner man slike ord?] • The Earth has seen five major extinction episodes in its time - the Ordovician, Devonian, Permian, Triassic and Cretaceous, in that order – Jorden har opplevd fire store utryddelsesepisoder i sin tid - i ordovicium, devon, perm, trias og kritt, i den rekkefølgen [Hvor er korrekturleseren, og kan vedkommende telle?] Termer • oxyhaemoglobin – oksygenhemoglobin [På norsk heter det oksyhemoglobin!] • carboxyhaematoglobin – karbonoksygenhemoglobin [På norsk heter det karboksyhemoglobin – bare kjenn på formuleringen ”karbonoksygen-” !] • astatine – astatin; neodymium and lanthanum – neodymium og lanthanum, praseodymium – praseodymium, molybdenum – molybdenum [Feil i navn på grunnstoffer bør være lette å unngå, på norsk heter det astat, neodym, lantan, praseodym og molybden.] • elementary particles – grunnleggende partikler [En grunnleggende mangel på relevant begrepsapparat. På norsk heter det elementærpartikler.] • the most elusive element of all, however, appears to be francium – det mest flyktige grunnstoffet av dem alle ser imidlertid ut til å være francium [Flyktig er et ord som i kjemisk sammenheng har en helt bestemt betydning, nemlig noe som lett går over i gassform. Det kan derfor overhodet ikke brukes slik. En må finne en annen løsning.] • hydrochloric and sulphuric acids – hydroklor- og svovelsyrer [Elementær tabbe: ”hydrochloric acid” heter på norsk ”saltsyre”. På norsk kan det dessuten ikke være flertall her.] • nucleic acid – nukleær syre [På norsk heter det nukleinsyre!] • nitric oxide – nitrisk oksid [På norsk: nitrogenoksid, eller nitrogenmonoksid.] • …chemicals and other agents… – …kjemikalier og andre agenter… [“Agent” i kjemisk betydning heter på norsk ikke “agent”, men “agens”. Hysterisk morsomt, en ser for seg masse små spioner…] • X-ray crystallography – røntgenstrålenes krystallografi [Røntgenkrystallografi er et vel innarbeidet navn på en standardmetode, et begrep som burde være svært lett å finne fram til.] • adenine, guanine, cytosine and thiamine – adenin, guanin, cytosin og tiamin [OK, man skal være tro mot kildeteksten, men når den inneholder innlysende feil kan man kanskje rette det opp? Bryson har selvsagt forsnakket seg, han mente ikke ”thiamine”, men ”thymine”, dvs. ”thymin” på norsk]. Men så to sider nedenfor: adenine, thymine, guanine and cytosine – adenin, tiamin, guanin og cytosin. [Her har oversetteren rettet Brysons riktige ord (thymine) til det feil ordet tiamin, og må derfor øyensynlig ha stoppet opp og tenkt – og havnet på feil løsning! Godt gjort, for det betyr at ”tenkningen” ikke innebar å sjekke i oppslagsverker!] • Even when DNA includes instructions for making genes - when it codes for them, as scientists put it – Selv når DNA-et omfatter instruksjoner for genlaging - når det programmerer for dem, som forskerne sier det – [Her gjør Bryson en opplagt feil, antakelig en forsnakkelse, som oversetteren ikke oppdager, men trofast oversetter. DNA inneholder ikke instruksjoner for å lage gener, men for å lage proteiner. Dessuten: vi sier på norsk faktisk at gener koder for proteiner, ikke ”programmerer” for dem.] • logging it has been the job of the Human Genome Project. – å loggføre den har vært jobben til det verdenskjente forskningsprosjektet The Human Genome Project. [(a)”Å loggføre” er meningsløst her – det som menes er å kartlegge; (b) ”det verdenskjente forskningsprosjektet”: det er utilgivelig fra en oversetters side å legge til så mye fra seg selv – HGP er nøyaktig like kjent, eller ukjent, for en engelskspråklig leser som for en norsk, og oversetteren har da å holde kjeft, eller i det minste henvise sine kommentarer til en fotnote, og ikke maskere dem som en del av teksten.] • a type of sugar called deoxyribose – en type sukker som heter deoksiribon [Hvordan kan en oversetter finne på å snekre egne ad hoc-ord på denne måten? Og det for et av de mest sentrale stoffene innen biokjemien og biologien, fagområder som titusener av nordmenn er skolert i?] • Now, the brilliance of DNA lies in… – Den særskilte kløkten til DNA-molekylet ligger i…[”Kløkt” er et av ordene denne oversetteren har fått på hjernen. Hvor er språkfølelsen? Kan et kjemisk stoff ha kløkt?] • the atomic weight – den atomiske vekten [Det heter faktisk atomvekten…Begrepet ligger helt i basis for generell kjemi, i hvert fall på grunnkurset i naturfag på videregående, antakelig bør man ha støtt på det i grunnskolen også…] • 5 microns across – fem mikroner bred [Vi bruker ikke ”mikron” på norsk, det heter mikrometer.] • ice sheets – isflak [Denne feilen forekommer en lang rekke ganger, i forbindelse med istidene. Et isflak er noe som forekommer på vann, og er kanskje et par desimeter tykt. “Ice sheet” er derimot en iskappe eller et isskjold, som regel flere kilometer tykk. Spesielt imponerende er oversettelsen av “The Wisconsin ice sheet” som “Wisconsin-isflaket”.] • which once teemed in Ordovician seas – som en gang stimet i De ordovicianske sjøene [(a) ”To teem” betyr ”å myldre”, ikke ”å stime”; (b) ”Ordovician seas” betyr ”det ordoviciske havet”, evt. ”havet i Ordovicium” – merk for det første riktig adjektivform, og for det andre at dette ikke er et stedsnavn (en gruppe innsjøer?) markert med stor bokstav, men navnet på en geologisk tidsperiode. Selv undertegnede har fått med seg at ”the seas” (jf ”Britannia rules the seas”) på engelsk er et fast flertallsuttrykk som betyr noe midt imellom ”havet” og ”verdenshavene”, men overhodet ikke ”sjøene”.] • By comparing the ancient rates of deposition of the two isotopes, geochemists can read conditions in the ancient world – Ved å sammenlikne disse forhistoriske proporsjonene, kan de utspekulerte geokjemikerne avsløre forholdene i den forhistoriske virkeligheten [Fjernere fra kilden er det vanskelig å komme. ”Ancient rates of deposition of the two isotopes” (”avsetningsraten av de to isotopene i tidligere tider”) er avspist med ”disse forhistoriske proporsjonene”. Geokjemikerne er av en eller annen grunn blitt utspekulerte. ”To read conditions in the ancient world” (”å avlese forholdene i fortidens verden”) blir ”å avsløre forholdene i den forhistoriske virkeligheten”. ] • Not until the 1970s (…) were his theories finally vindicated – Ikke før på 1970-tallet (…) ble teoriene hans endelig forsvart [Det riktige er at teoriene hans endelig slo gjennom, eller fikk sin endelige bekreftelse.] • The Milankovitch cycles – Milankovitch-kalkylen [Kommentar overflødig. Både ”syklus” og ”kalkyle” må anses å tilhøre normalordforrådet. Spesielt imponerende litt lenger ned: the stately wobbles of the Milankovitch cycles…– den majestetiske vinglingen i kalkylene til Milankovitch… Bortsett fra ”kalkylene”, prøver jeg å se for meg hva ”majestetisk vingling” kan bety…] • Isthmus of Panama – Isthmus i Panama [”Isthmus” er ikke et stedsnavn! ”Isthmus of Panama” betyr Panama-landbrua, eller enda bedre Panamaeidet! ”Isthmus” er det vi på godt norsk kaller et eid, dvs. en smal landtunge mellom to landmasser.] • Before 50 million years ago the Earth had no regular ice ages… – For femti millioner år siden hadde ikke Jorden regelmessige istider…[”Before” betyr ”før”!] • A massive freezing occurred… – En massiv frost inntrådte… [Det er her snakk om istidene! Med ”frost” forstår jeg et kortvarig værfenomen, for eksempel nattefrost. Her er det snakk om en massiv og langvarig nedkjøling eller klimaforverring.] • …with ocean ice up to 800 metres thick at higher latitudes and tens of metres thick even in the tropics – …med havis så tykk som åtte hundre meter i høyden, og hundre meter tykk selv i tropene. [”At higher latitudes” betyr ”på høyere breddegrader”, ikke ”i høyden”; dessuten: hvorfor forvanske ”tens of metres” til ”hundre meter”?] • Thanks to ice cores from Greenland… – Takket være iskjernene på Grønland… [Valget av preposisjonen ”på” viser at innholdet ikke er forstått.] • some vast and terrible feedback loop – en enorm og fryktelig feedback i sløyfe [”Feedback i sløyfe”? ”Feedbacksløyfe”, eventuelt ”tilbakekobling”!] • the western margins of the continent – kontinentets vestre marginer [Vi sier da ”utkanter” eller ”kanter” på norsk? ”Marginer” er noe jeg bare assosierer med økonomi, eventuelt statistikk.] • extinction event – utrydningsevenementet [Et evenement betyr på norsk en tilstelning eller et arrangement, og ingenting annet. ”Utrydningsevenement” får meg til å tenke på lystmordekspedisjonene for å drepe flest mulig bison. ”Extinction event” er et av de begrepene biologer har en tendens til å gjengi uoversatt, om enn med en noe flau smak i munnen. Årsaken er at ”extinction” er en hard nøtt. Utryddelse er litt feil, utdøelse eller utdøing låter språklig ubehagelig. Termen ”ekstinksjon” er på vei inn, men neppe foreløpig i allmennvokabularet. Ekstinksjonsepisode, ekstinksjonshendelse, masseutdøingsepisode…] • skull of a young rhinoceros – skallen til en ung rhinoceros [Skal vi liksom gå bort fra det norske ordet neshorn nå da?] • hagfish, a primitive eel-like creature – slimål, en primitiv ålefisk [”En ålefisk” og en ”åleliknende skapning” er to vesensforskjellige ting. Det første er en systematisk kategori (takson), det andre en sammenliknende karakteristikk. Det bør en oversetter føle. Det burde være lett å finne ut av at slimål systematisk ikke har noe med ål å gjøre.] • Archaean – archaean [som betegnelse på den geologiske æraen. Merker ikke oversetteren at en engelsk adjektivisk form på –an setter seg som et fiskebein i en norsk hals? Jeg har sett flere forsøk på å takle denne gjenstridige termen på norsk, ingen helt heldige, men jeg nekter å akseptere en transplantasjon med –an-endelsen! ”Arkeozoikum” er forsøksvis i bruk på flere språk, og er selvsagt en paradoksal betegnelse på en tid før dyreriket oppsto, men kanskje likevel å foretrekke. Eller hvorfor ikke omskrive det som ”den arkeiske æraen”?] • that Archaean world – den archaeanske verden [Her får vi et adjektiv dannet av det håpløse engelske adjektivet, helt uspiselig! Her ville jeg sterkt foretrekke ”den arkeiske verden”.] • multicellular beings – multicellulare enheter [Et sted der oversetteren antakelig ikke aner hva som menes. På norsk sier vi flercellete vesener, eller flercellete organismer. Dessuten kan jeg ikke dy meg – den korrekte formen bør vel være ”cellulær”, ikke ”cellular”?] • Microbes, including the modern versions of cyanobacteria, supply… – Mikrobene, den moderne versjonen av cyanobakterien (den blågrønne algen) inkludert, er hovedleverandør… [ (a) Flertallsendelsen er oversett, dermed blir cyanobakterien en singulær term, et sikkert kjennetegn på manglende forståelse; (b) hvis den engelskspråklige leseren får ”cyanobacteria” rett opp i fanget, hvorfor skal da en norsk leser få begrepet drøvtygd? Igjen en utilgivelig frihet fra oversetterens side. Termen er nøyaktig like forståelig, eller uforståelig, på engelsk som på norsk.] • to sprout wings – for å kunne gro vinger [Hvordan kan en oversetter, en språkarbeider, bruke ”å gro” transitivt?] • chitin, a material that gives them their distinctive texture – kitin, et materiale som gir dem det distinkte vevet [”Texture” betyr kort og godt ”tekstur”, eventuelt ”overflatestruktur” eller ”konsistens”. ”Vev” betyr noe helt annet i biologien.] • because they were soft-bodied – fordi de var bløtdyr [”Bløtdyr” er et takson, en systematisk kategori, nemlig rekken som omfatter bl.a. muslinger, snegler og blekkspruter. I kildeteksten står det noe annet, nemlig en beskrivelse av organismenes egenskaper – at de hadde bløte kropper, dvs. at de manglet skjelett. En trenger ikke være bløtdyr for å mangle skjelett, tvert om har de aller fleste bløtdyr skjelett…] • In taxonomy the category that describes the basic body plans of organisms is the phylum – I taksonomi er kategorien som beskriver organismens grunnleggende anatomi, et phylum (eller en fylogenetisk divisjon, etter rike, men før klasse, orden, familie og så videre) [Kan selvtekt fra oversetters side gjøres mer tydelig? Igjen plikter en oversetter å stille seg spørsmålet om termen i kildespråket er mer allment forståelig enn termen i målspråket. Hvis de er omtrent like tilgjengelige, så har oversetteren ikke noe med å bryte inn med en privat forelesning. Dessuten: ”anatomi” er for vidt – det er grunnleggende bygningsplan det her er snakk om.] • physiological facts – psykologiske fakta [Skal vi tolke det som stress og tidsnød, eller ordblindhet? Og hvorfor ringer ingen bjelle – konteksten er jo milevis fra psykologi? Og igjen, hvor er korrekturleseren?] • All the Ediacaran creatures were diploblastic, meaning they were built from two layers of tissue – Alle ediakaraskapningene hadde to organdannende vev, som betyr at de var bygget opp av to lag med vev [På engelsk har vi her en teknisk term som så blir forklart i mer vanlige ord, ryddig og greit. På norsk er det derimot en saus uten tilsvarende nivåforskjell. Hvorfor kan ikke den norske leseren først få den innarbeidete termen diploblastisk, og så en forklaring?] • Cambrian designs – kambriumske utforminger [Adjektivet heter ”kambriske”, ikke ”kambriumske”; dessuten er ”utforminger” for vagt – det er her snakk om bygningsplan.] • a furry growth on a rock – en pelsaktig vekst på en stein [”Vekst” er på norsk et synonym for ”plante”, her menes derimot ”påvekst”.] • the first venturesome land dwellers – de første, vågale landgjengerne [”Vågal” er, som ”kløktig” og ”kinkig”, hentet fra et underlig hjørne av ordforrådet. Bedre er det å si ”eventyrlystne”. Dessuten er ”landgjengere” et underlig ord. Bedre å si ”beboerne av landjorda”, eller mer nøkternt, ”landdyrene”.] • club mosses to 40 metres – kråkefotmosen ble førti [underforstått i konteksten: meter høy] [(a) ”Club mosses” betyr ”kråkefotplanter”, de har verken på engelsk eller på norsk noe med moser å gjøre, selv om den engelske termen inneholder ordet ”moss”. Kråkefotmose er noe helt annet, det er navnet på en bladmose, Rhytidiadelphus loreus. (b) Igjen denne singulariseringen: det står da granngivelig ”club mosses” i flertall, hvor kommer entallet fra?] • In particular they sought lobe-finned fish of the type that presumably were ancestral to us and all other walking creatures, known as tetrapods. – Spesielt så de etter den flippfinnede fisken av den typen man antok var forløperen til oss og alle andre gående skapninger, kjent som tetrapod. [(a) ”Lobe-finned” heter på norsk ”kvastfinnet”, ingen grunn til å snekre nye ord. (b) Igjen singularisering: ”lobe-finned fish” er her flertall, det er da innlysende! Hvorfor da ”fisken” i entall? (c) ”…kjent som tetrapod” ser ut som et fragment av maskinoversettelse. En norsk hjerne ville sagt ”som vi kaller” e.l. Videre: igjen en singularisering: ”tetrapods” er flertall. På norsk heter det en tetrapode – flere tetrapoder. Hvorfor denne haleløse engelske entallsformen?] • families - that’s the level above genus and below order – familiene (…) - det er klassifiseringsnivået over genus og under klasse [Hvorfor oversettes ikke ”genus”? På norsk er ”slekt” som term solid som grunnfjell… Og hvorfor har oversetteren erstattet ”order” (”orden”) i kildeteksten med ”klasse”? Dessuten er ”klassifiseringsnivået” et overfortolkende grep fra oversetteren.] • 92 per cent of foraminiferans – 92 prosent av foraminiferans [Igjen en direkteimport av et engelsk substantivert adjektiv på -an – på norsk kalles de ”foraminiferer”.] • other organisms like diatoms – andre organismer, som diatomer [I stedet for å slå opp i biologiske oppslagsbøker har oversetter her konstruert et ord utifra engelsken. De heter ”diatomeer” med to e-er.] • …it had almost no burrowing creatures – …det nesten ikke var noen huledyr der [”Huledyr” leder tankene til dyr som lever i huler, dvs. grotter og underjordiske hulrom, for eksempel karsthuler. ”Burrowing creatures” betyr derimot gravende organismer, av typen meitemark etc, som graver i løsmasser.] • a gigantic, flightless, carnivorous bird called Titanis – den gigantiske kjøttetende fuglen titanis [(a) En umotivert overgang fra ubestemt til bestemt form; (b) av en eller annen grunn underslås det at fuglen var ikke-flygedyktig; (c) ”titanis” kan neppe oppfattes som et norsk navn, dvs. et navn som er gått over i allmennordforrådet. Det skal derfor beholdes som kursivert og med stor forbokstav.] • the paltriness of the fossil record – det stakkarslige fossilarkivet [Stilistikk, stilistikk! “Stakkarslig” i en slik sammenheng? Ufullstendigheten i fossilrekken, sparsomheten til fossilrekken.] • St John’s wort – johannesurten [Jo da, vi er gjerne vant til dette navnet via svensk, men på norsk heter den faktisk perikum.] • genera – genera [På norsk heter dette systematiske nivået slekt.] • …and find new varieties with relative ease – …og finne nye variasjoner uten særlig anstrengelse [(a) ”Uten anstrengelse” får passere, selv om det er en vridning og overfortolking; (b) men ”variasjoner” er feil. ”Varieties” er her brukt i den tradisjonelle engelske (og nå strengt tatt ikke helt biologiske) betydningen som nærmest tilsvarer vårt ”slag”, eller i bunn og grunn det man i biologien i dag betegner som ”arter”.] • Warnstorfia – Wamstorfia [en trykkfeil, OK, men hvordan har den oppstått? Teksten kan jo ikke ha blitt importert. Har det gått via håndskrift eller via en råtten OCR-skanning?] • …for whom is named the Fraser fir… – … som har gitt navn til edelgranen fraser… [”Edelgranen fraser” er meningsløst. Planta heter fraseredelgran – og navnet kan lett finnes på diverse planteskole-nettsider, hvis man går via latinen] • The common ground cherry was called Physalis amno ramosissime… – Vanlig kirsebær ble kalt Physalis amno ramosissime…[Et lite søk ville vist at “Ground cherry” såvisst ikke er kirsebær, men den slekta i søtvierfamilien som nå på norsk gjerne kalles rett og slett physalis, og der ulike enkeltarter på norsk går under navn som japanske lykter, jødekirsebær og ananaskirsebær. Problemet er ikke helt løst med det, for jeg har et inntrykk av at Bryson roter litt her. Han oppgir lenger ned det latinske navnet til ”common ground cherry” som Physalis angulata, som i de fleste engelskspråklige kilder jeg finner heter ”mulaca” på engelsk, mens ”common ground cherry” ser ut til å være et mindre brukt synonym for ”clammy ground cherry”, P. heterophylla. Verken P. angulata eller P. heterophylla har jeg funnet noe norsk artsnavn på. Dessuten burde man strengt tatt sjekke om Linnés binomisering av dette tidligere polynomiske navnet virkelig var P. angulata, samt sjekke synonymien til dette navnet… Men uansett kunne en grei oversetterløsning vært ”En av physalis-artene ble kalt…”] • the binomial arrangement – den binominale arrangeringen [”Arrangeringen”? På norsk vil en si ”ordningen”, hvis en skal opprettholde kildetekstens presisjonsnivå og stilistikk. Men ellers sier en gjerne den binominale (eller binomiale, eller binomiske – ordbruken er litt vaklende her) navnsettingen eller nomenklaturen.] • maidenhair moss – jomfruhårmosen [Norsk navn er tilgjengelig for den som vet hvordan man søker på slikt. Wikipedia gir greit det latinske navnet, Fissidens adianthoides, og mosenavnlista på nettsida til moseherbariet (O) gir det norske navnet saglommemose (tidligere het den ellers vanlig sagmose).] • cnidaria (jellyfish, medusae, anemones and corals) – cnidaria (nesledyr som maneter, pigghuder, anemoner og koraller) [(a) cnidaria med liten ”c” kan kanskje gå som et engelsk navn, det får anglosakserne dømme om, men på norsk heter det nesledyr, eller eventuelt huldyr. Å putte inn ”nesledyr som” inni parentesen er dermed overflødig. (b) Pigghudene er en megabrøler, de har ingenting i dette selskapet å gjøre – vanskelig å skjønne hvordan en slik feil kunne oppstå annet enn ved ”en spansk en”.] • …and a few scraps of description in scientific journals – …og noen skarve linjer i en journal [Meningsløs oversettelse: (a) ”Description” er en fagterm med et helt distinkt innhold her, ikke noe man kan hoppe bukk over, så det må eventuelt bli ”noen skarve linjers beskrivelse”; (b) ”journal” på norsk avslører at oversetteren ikke skjønner teksten – ”scientific journals” heter på norsk ”fagtidsskrifter”.] • In a well-known exercise in the 1980s… – I en velkjent øvelse på 1980-tallet [Igjen en meningsløs oversettelse: ”exercise” betyr her ”(vitenskapelig) arbeid”, ikke ”øvelse”!] • The stock of things to be found, examined and recorded…– Beholdningen av ting som skal finnes, undersøkes og loggføres…[(a) ”Things” betyr her ”living things”, og kan ikke oversettes som ting, men som ”vesener” eller bedre ”organismer”. (b) “Loggføres”? Skrekk og gru! Registreres, publiseres, beskrives, dokumenteres, hva som helst, bare ikke loggføres!] • centipedes – centipeder [Hadde man søkt i Wikipedia på ”centipedes”, så hadde man fått det latinske navnet Chilopoda. Hadde man så googlet dette med et norsk hjelpeord, for eksempel leddyr, så ville man funnet at de på norsk heter skolopendere.] • rod-shaped photocells that help to give us vision – kjeppformede fotocellene som hjelper til med å gi oss synet [”Kjeppformete” er hjelpeløst – cellene heter staver, og burde vært betegnet stavformete.] • ‘animalcules’ – ”animalkyler” [y-en er helt malplassert, en annen løsning burde vært valgt, antakelig uten oversettelse, eller ved å overføre til den opprinnelige latinske formen.] • …Jenkin pointed out that a favourable trait in one parent (…) would be diluted by blending. – …Jenkin pekte på at en fordelaktig egenskap fra en forelder (…) ville (…) bli utvannet gjennom sammensmelting. [Bruken av ordet ”sammensmelting” røper at oversetter ikke ser for seg hva forfatteren ønsker å si. Det tilsynelatende paradokset knyttet til darwinismen før den moderne syntesen var at man så for seg at egenskapene vil bli blandet og dermed utvannet.] • Agassiz (…) now held the post of Professor of Natural History… – Aggasiz (…) hadde på dette tidspunktet posisjonen som professor i naturvitenskapelig historie… [Nei! ikke naturvitenskapelig historie, men naturhistorie, det er to vidt forskjellige ting! Dessuten sier vi på norsk gjerne ”stillingen”, ikke ”posisjonen”.] • …cyanobacteria survived (…) they photosynthesize (…) they needed sunlight… – …overlevde cyanobakterien begivenheten (…) den benytter fotosyntese (…) har den hatt behov for sollys [Umotivert singularisering av termen. Det var da ikke bare én cyanobakterie? Singulære organismer eksisterer bare i mytologien, jf sjøormen.] • tubeworms – ringormer [”Tube worms” er et flertydig begrep på engelsk, men brukes oftest om rørbyggende flerbørstemark (polychaeter). Det norske begrepet ”ringorm” betyr derimot en soppinfeksjon vi mennesker kan få på huden. Ikke helt det samme.] • The skull-cap, they said, was that of an ape, probably a gibbon,… – Skalletaket, sa de, tilhørte en ape, sannsynligvis en langarmet en,…[”En langarmet en”? Hvorfor kan ikke gibbonen få hete gibbon? ] • Casuarina trees – casuarinatrær [Kan passere, men egentlig kalles de på norsk jerntrær.] • With the fossil record so unhelpful… – Når det fossile registeret er så lite til hjelp…[”Fossilarkivet” kan til nød gå, men ”det fossile registeret” er helt ubrukelig. Beste løsning er ”fossilrekken”.] • Rosalind Harding, a population geneticist… – Ekspert på genetikk i befolkningsgrupper (…) Rosalind Harding… [Disiplinen heter populasjonsgenetikk, og en utøver av den heter populasjonsgenetiker. Dessuten skinner manglende forståelse gjennom: ”befolkningsgrupper” må tolkes som mennesker, mens populasjoner er et generelt begrep som gjelder alle organismer.] • These are the little bugs (crustaceans, in fact) – Det er de små insektene (krepsdyrene, faktisk) [”Bugs” betyr aldri ”insekter”. ”Insekt” er et systematisk begrep med et helt definert innhold. ”Bug” er derimot best å oversette med ”småkryp”, det brukes om teger, kakkerlakker, av og til biller, edderkoppdyr og også alt annet smått og mer eller mindre ekkelt eller ubetydelig. Det går fint an å presisere slik Bryson har gjort: ”bugs, or in fact crustaceans”. Det går derimot ikke an å presistere slik oversetteren har gjort: ”insekter, eller faktisk krepsdyr”.] • Ascension Island flightless crake – åkerriksen fra Ascension Island [Arten, som heter Atlantisia elpenor, hørte riktignok til riksefamilien Rallidae, men å identifisere den med åkerriksen Crex crex, en konkret art, er litt drøyt] • flightless wrens – ikke flygedyktige gjerdesmetter [Jeg ser for meg automatisk ikke-flygedyktige unger av vår norske gjerdesmett Troglodytes troglodytes – mens det her er snakk om en helt annen underorden av spurvefuglene, Acanthisitti, som bare har fått det engelske navnemotivet ”wren” på grunn av konvergent likhet med gjerdesmettfamilien.] • flightless perching bird – ikke flygedyktig vaglerfugl [”Perching birds”er ved siden av ”passerine birds” betegnelsen på ordenen spurvefugler. Jeg aner ikke hva ”vaglerfugler” er for noe.] • passenger pigeon = vandringsduen [Den heter vandredue, hvor i alle dager kommer dette underlige navnet ”vandringsdue” fra?] • animals of all kinds, and especially shells – dyr av alle slag, og særlig skjell og skalldyr [”Shells” brukt på denne måten er synonymt med det norske ordet ”muslinger”. På norsk kan ”skjell” derimot bare brukes om muslingenes kalkskjelett, ikke om selve dyret. ”Skalldyr” er et handelsnavn/bruksnavn på alle spiselige muslinger, snegler og krepsdyr, og helt irrelevant i denne forbindelsen.] • …the lovely little Bachman’s warbler – …den nydelige, lille skogsangerfuglen bachman [Arten heter bachmansanger Vermivora bachmanii.] Dette var høydepunktene. Det er fortsatt litt igjen på kjøkkenet. Jeg henger ikke oversetterens navn ut her, men strengt tatt er det ikke akkurat noen godt bevoktet hemmelighet, det står på bokas tittelside… Oversettere er sårbare slik sett. Det samme kan ikke sies om ansvarlig redaktør, som egentlig er den som skal gå god for utgivelsen overfor publikum. Vedkommendes navn er godt skjult for omverdenen, og en katastrofal oversettelse setter ikke hans/hennes faglige omdømme i fare. Jeg skal være den første til å innse muligheten for at forlaget kan ha gitt oversetteren helt umulige arbeidsvilkår. Oversetteren kan godt ha havnet i en gisselsituasjon med valget mellom enten å levere noe som kompromitterer ens anseelse innen urimelige frister, eller å sette ned foten, trekke seg og dermed sitte igjen med hundrevis av allerede utførte arbeidstimer uten godtgjørelse. Jeg vet ikke konkret hva som har skjedd i dette tilfellet. Maksimen om ikke å ta på seg oppdrag man ikke er kvalifisert for kan være vanskelig å etterleve i praksis – innsikten om at dette er en slik situasjon kan nemlig komme først underveis. Min magefølelse er likevel at populærvitenskapelig, realfaglig sakprosa burde vedkommende oversetter ikke begi seg ut på, i hvert fall ikke uten å bevilge seg langt mer tid til å kryssjekke og dobbeltsjekke nærmest alt. Men uansett kan vi vanskelig annet enn å gratulere forlaget med et oversettelsesmakkverk! Les boka, for all del – men på engelsk! PS: Utgaven som nå ligger ute i bokhandlene er 7. opplag. Jeg har tatt en lang rekke stikkprøver i denne i forhold til førsteutgaven som anmel¬delsen er basert på. Kun noen få av de kjemiske tabbene er rettet (praseody¬mium, molybdenium etc er borte, og atomisk vekt er blitt til atomvekt). Men rettelsene er ytterst få. Alt det andre er der fortsatt! Jan Wesenberg Publisert i: Biolog 2007(3): 25-30.