Dette er ikke en vanlig bokanmeldelse, men en anmeldelse av en oversettelse. Jeg
ble en gang før ferien 2005 fristet til å kjøpe Bill Brysons da nyutgitte bok.
En mye omtalt bok, som har fått mye skryt. Jeg tok den med som ferielektyre og
begynte å lese. Boka fanget straks oppmerksomheten. Bryson er en kunnskapsrik og
interessert skribent som etter samtaler med en lang rekke naturvitere har
skrevet en fengslende fortelling om historien bak viktige naturvitenskapelige
innsikter. Noen unøyaktigheter og noen formuleringer som røper at han ikke helt
er hjemme i realfagene finnes, men det er småtteri. Boka, slik Bryson skrev den,
er absolutt å anbefale.
Etter hvert begynte imidlertid den norske oversettelsen å sette seg i halsen på
undertegnede. Og det til de grader at jeg begynte å understreke rare steder i
oversettelsen og sette eselører i boka. Antallet eselører har jeg ikke talt, men
bokas tykkelse økte fra 37 mm til 48 mm i nederste høyre hjørne av boka. Det er
11 mm med eselører, det! Boka er på 634 sider, noe som gir 0,05836 mm pr side
(ikke ark). De 11 ekstra millimetrene burde da representere 188 sider med
eseløre på, eller ca 30 % av alle sider. Da jeg kom hjem igjen, kjøpte jeg
straks den engelske originalen og begynte å sjekke de stedene jeg syntes var
underlige. Det resulterte i en tospalters tabell som i 12 punkts skrift tok over
ni A4- sider. Jeg kan ikke referere absolutt alt jeg fant her, men presenterer
et rikholdig utvalg smakebiter, forsøksvis gruppert i enkelte kategorier (skjønt
flere av sitatene hører egentlig til i mer enn én kategori). Jeg håper leseren
unnskylder formatet, en meget lang punktliste. Det framsto for meg som den mest
oversiktlige presentasjonsformen. En lang brødtekst ville ha vært langt mer
uhåndterlig. Jeg kommenterer de ulike sitatene, men jeg håper på leserens
forståelse for at jeg ikke absolutt alle steder ender opp med en ferdig,
alternativ oversettelse, men nøyer meg med å påpeke problemet. Jeg tenkte
opprinnelig å sette inn sidehenvisninger til den engelske og den norske utgaven
ved hvert sitat, men oppga til slutt tanken. Det ville gjort teksten enda mer
tunglest. Den som ønsker det, kan få min kladdetabell med sidetall. Redaksjonen
i Gyldendal har elektronisk versjon av teksten, og kan lett søke opp sitatene.
Jeg har valgt å kursivere sitatene, og ord som var kursivert i sitatene er
derfor i tillegg understreket. Mine kommentarer er gitt i hakeparentes.
Sant å si havnet kladden til denne anmeldelsen i sedimentene og var på vei til å
bli fossilisert, men sommeren 2007 slo det meg igjen hvor massivt denne boka ble
markedsført i Oslos toneangivende bokhandlere. Jeg tenkte derfor at det ville
være litt for ille å ikke presentere mine funn for offentligheten.
En god oversettelse skal være slik at en ikke i altfor stor grad merker at boka
ikke er skrevet på norsk. Det betyr at språket skal være ”ordentlig” norsk, det
skal være både språklig og stilistisk godt. Der originalspråkets og norskens
konvensjoner ikke er sammenfallende, må oversetteren finne løsninger som ikke
virker påfallende og rare. Og selvsagt må alle termer være på plass.
La meg her i ingressform starte med det minst konkrete, nemlig mer eller mindre
aparte valg av ord. For det første blir engelsk/amerikansk muntlig språk, når
det er direkte oversatt til norsk, ofte ekstremt kjekkas-preget og unaturlig.
Alle du-formene (”You wouldn’t like to…”) kan fort bli for påtrengende og
invaderende for en norsk sjel. Og mens ”in the middle of nowhere” antakelig lar
seg akseptere på skrift på engelsk, er ”litt sånn ute i gokk” såpass aparte at
det neppe kan kalles ekvivalent. Når man samtidig velger snodige formuleringer
som ingen levende sjel ville klart å finne på i søvne, blir leseopplevelsen fort
en krysning av surrealisme og maskinoversettelse. En smakebit: forfatteren
beskriver lagskyer (stratus clouds) som ”those unlovable, featureless sprawls
that give us our overcast skies”, noe som er blitt til ”den pregløse, breiale
polstringen som gir oss overskyet vær”. Hva i huleste er ”breial” for et ord? Og
hva skal det liksom tilsvare i kildeteksten? Og hvor ble det av ”unlovable”? Og
er ”pregløs” i denne konteksten den beste gjengivelsen av ”featureless”? Og
hvorfor ”polstring”, en meget avgrenset og her helt irrelevant betydning av
ordet? Denne setningen illustrerer i et nøtteskall mye av det min kritikk dreier
seg om. Så langt en utbrodert ingress. Her overtar listen:
Språklige bommerter
• It was a delicate work – arbeidet var kinkig [Smak på forskjellen! – det som
menes, er at arbeidet var møysommelig, tålmodighetskrevende.]
• the number of things that live on our planet – hvor mange ting som lever på
planeten vår [“Thing” betyr her på engelsk noe levende, jf. ”living thing”,
”poor little thing”, en betydning som ”ting” ikke kan ha på norsk, vi kan bare
ikke si at ”ting lever”.]
• …of which some prospered and some faltered – …hvorav noen lyktes, mens andre
nølte [Feil betydning, ”to falter” betyr ikke her ”å nøle”, men ”å ha problemer
med å klare seg”, ”å friste en usikker tilværelse”.]
• Anapsids gave rise to turtles… – Anapsidene fostret skilpaddene [Fullstendig
meningsløst! Ikke ”fostret”, men ”ga opphav til”!]
• Unfortunately for the therapsids,… – Dessverre for de therapside… [Et slikt
taksonnavn kan ikke brukes som adjektiv!]
• …the diapsids were also productively evolving – …utviklet(…) diapsidene seg
med stor avkastning [Meningsløst, avkastning er her helt irrelevant ord. Her er
det bedre å omskrive: gjennomgikk en produktiv evolusjon.]
• the therapsids by and large vanished from the record – …forsvant therapsidene
i det store og hele fra protokollen [”The record” betyr her ”the fossil record”,
dvs. ”fossilrekken”, det er ingen protokoller her!]
• the (…) motor of progress: extinction – progresjonsmotor: utryddelse [En
underlig konstruksjon, “motor of progress” betyr her noe slikt som “drivkraften
bak fremskrittet”.]
• To a first approximation (…) all species are extinct – Ved første gangs
tilnærming er alle arter utryddet [”Så godt som”, ”tilnærmet”, evt. ”ved første
tilnærming”, men slett ikke ”første gangs”!]
• the creative outburst of the Cambrian – det skapelsesmessige utbruddet av
kambrium [”Skapelsesmessige” er feil, bruk heller ”kreative” eller eventuelt
”skapende”; ”utbruddet av kambrium”: feil tilordning, meningen blir borte. Det
som menes er (litt fjernere fra kilden) ”eksplosjonen av nytt mangfold i
kambrium”.]
• In the Permian, at least 95 per cent of animals known from the fossil record
checked out – I perm sjekket minst 95 prosent av de artene vi kjenner fra
fossilarkivet ut [På norsk sjekker man bare ut av et hotell; dessuten blir
”fossilarkivet” for konkret, bruk heller ”fossilrekken”.]
• As we have seen from the Manson impact, you can receive a ferocious blow and
still stage a full, if presumably somewhat wobbly, recovery – Som vi har sett ut
fra Manson-sammenstøtet, er det mulig å gå på en voldsom smell og allikevel
oppnå fullstendig, om enn nølende helbred [(a) Ikke sammenstøtet, men nedslaget;
(b) ”receive a blow” – ”gå på en smell”: stilistisk ikke ekvivalent, det er bare
personer som går på en smell når de overarbeider seg og blir utbrent, bedre ”å
motta et kraftig slag” eller enda bedre ”bli utsatt for en katastrofe”; (c)
wobbly/nølende: ”nølende” er igjen noe som vanskelig kan brukes på annet enn
personer, i hvert fall om det brukes alene; det som menes er ”langsom og avbrutt
av tilbakeslag” (d) recovery/helbred: ”helbred” betyr på norsk ”helse”, og
”recovery” kan bety ”helbredelse”, men slett ikke ”helbred”, men selv dette er
feil her: her betyr det ”gjenopprettelse”, ”å komme opp på det tidligere nivået
igjen” etc (må omformuleres).]
• For perhaps as many as ten million years mammals remained cautiously small –
Pattedyrene forble forbeholdent små, kanskje så lenge som i ti millioner år [Hva
betyr det på norsk å være ”forbeholdent liten”?? Det som menes er (nøkternt
sagt) at pattedyrene forble små og sky/forsiktige dyr. Helt konkret har
formuleringen et humoristisk teleologisk anstrøk: pattedyrene forble av
forsiktighetsgrunner små.]
• But once they got going, mammals expanded prodigiously – Men da de først
begynte, ekspanderte pattedyrene forbløffende voldsomt [(a) ”Begynte” virker
tafatt, det som menes er vel ”da de kom i gang”; dessuten: smak på kombinasjonen
“forbløffende voldsomt” – har oversetteren ikke språkøre?]
• The giant diplodocus (…) has delighted and informed generations of visitors… –
Den gigantiske diplodokusen (…) har gledet og informert generasjoner av
besøkende… [”To inform” har flere betydninger enn det norske ”å informere”, og
her menes ”å opplyse”, ”å tilføre innsikt”. Jeg ser for meg en Diplodocus ansatt
som informasjonsmedarbeider!]
• … defending her baby from attack by a darting and toothy allosaurus - …som
forsvarer ungen sin mot angrep fra en oppfarende allosaurus med veldig mange
tenner [(a) Darting – oppfarende? Kun personer kan være oppfarende. Her menes
”lynrask og aggressiv”. (b) ”Med veldig mange tenner”: bruken av det devaluerte
gradsadverbet ”veldig” er bokstavelig talt tannløs!]
• Fungi are everywhere and come in many forms - Soppartene er overalt og kommer
i mange fasonger [(a) Hvorfor ”soppartene”, ikke ”soppene”? (b) Hvorfor skal vi
forderve norsken med moteanglisismen ”å komme i mange fasonger”. Det som menes
er at soppene er overalt og finnes i et utall former.]
• Life’s extraordinary fecundity is amazing, even gratifying, but also
problematic – Livets uvanlige fruktbarhet er fantastisk, til og med
tilfredsstillende, men også problematisk [Virker som maskinoversettelse –
”tilfredsstillende” uten mer innpakning gir her feil assosiasjoner, det som
menes her er at det er en kilde til glede, dessuten er ”even” på engelsk mye mer
gangbart her enn det norske ”til og med”, som føles mye mer kantete.]
• …when a single beating sperm confronts an egg – …da en enkelt, hamrende
sædcelle konfronterer et egg [(a) Beating: ordet kan henspeile på at den slår
med flagellen, eller til at den ”banker på døra” til eggcellen, eller begge
deler, og er derfor ikke lett å gjengi. Men ”hamrende” er uansett en dårlig
løsning. (b) Dessuten den klassiske anglisistiske bommerten: ”to confront” kan
her ikke oversettes med ”å konfrontere”. Dette er ikke norsk. Her betyr det ”å
møte”, ”å støte på”, ”å stå overfor”.]
• It revealed to an enchanted public a universe of the very small that was far
more diverse… – Den avduket for et begeistret publikum at universet til det
veldig lille er langt mer variert… [Igjen antakelig en uredigert
maskinoversettelse. ”Revealed” – her betyr det ikke ”avduket”, men ”avslørte”.
”A universe of the very small” – “universet til det veldig lille” –
klossmajorenes juleselskap…]
• …he nearly blinded himself in the process. – Han var nær ved å blinde seg selv
i prosessen. [Han var nær ved å påføre seg selv blindhet, han var nær ved å bli
blind. Dessuten: den anglisistiske standardtabben ”in the process” – ”i
prosessen”. Fy!]
• …the inside of a cell is a hazardous place. – …er innsiden av cellen et
hasardiøst sted. [”Hazardous” kan ikke her oversettes som ”hasardiøs”.
”Hasardiøs” har på norsk en mye snevrere betydning, nemlig ”dumdristig”. Her
betyr det rett og slett ”farlig”.]
• Darwin’s theory presented two intractable difficulties. – Darwins teori
presenterte to gjenstridige vanskeligheter. [Fullstendig maskinoversettelse. (a)
Standardtabben ”presented” – ”presenterte”, anglisisme! Fy! (b) ”Intractable”
betyr her ”(tilsynelatende) uangripelige, uoverkommelige eller uløselige”.
Meningen er komplett borte. Det som menes er at Darwins teori innebar to
tilsynelatende uløselige vanskeligheter.]
• the enigmatic genes and the DNA that composed them – de gåtefulle genene og
DNA-et som komponerte dem [Premietabbe: ”to compose” – ”å komponere”. Her betyr
det ”å være sammensatt av”.]
• a brilliant piece of detective work – et kløktig detektivarbeid [Oversetteren
har helt klart fått “kløktig” på hjernen. Det som menes er ”et glitrende stykke
detektivarbeid”]
• …since it introduced an extra layer of complexity to something that we had
barely begun to understand anyway. – …siden det introduserte enda et komplisert
sjikt til noe vi i utgangspunktet bare var begynt å skjønne lite grann av. [Både
klossete og meningsløst. ”Introdusere” er her bortimot en anglisisme; ”a layer
of complexity” er ikke ”et komplekst sjikt”, men ”et lag av kompleksitet”, ”lite
grann” er et stilistisk mageplask.]
• To his dying day, he expressed… – Til den dagen han døde, uttrykte han… [På
nynorsk har vi en nøyaktig parallell, ”til sin døyande dag”. På bokmål kan vi si
”Helt til sin dødsdag”. ”Til den dagen han døde” blir platt.]
• The consequence would tend to be self-perpetuating …– Følgene ville ha en
tendens til å være selvforevigende… [Konteksten er her ”Ice Earth”. Meningen er
borte. Ikke selvforevigende, men selvdrivende eller selvopprettholdende, men
best ville det vært å omskrive det.]
• …with the oceans and continents arranged as they are now… – Med havene og
kontinentene arrangert slik de er i dag… [Standardtabbe, anglisisme: vi bruker
ikke ”arrangert” slik på norsk – vi sier ”plassert”, eventuelt ”lokalisert”!]
• It would have taken two people to lift it adequately… – Det ville ha tatt to
mennesker å løfte den opp i stilling… [Igjen en anglisisme: ”to take” i denne
sammenhengen heter ikke på norsk ”å ta”. På ordentlig norsk heter det ”det ville
ha krevd”]
• the Cro-Magnons’ arrival – tilsynekomsten av Crô-Magnon-mennesket [Smak på
denne! Ikke tilsynekomst, men inntreden på arenaen.]
• …suffered severe winters – …hadde alvorlig strenge vintre [”Hadde” gir her
meningstap, det er bedre med ”opplevde” eller ”gjennomlevde”, og hvorfor dette
malplasserte og slang-pregete gradsadverbet?]
• archipelago – arkipelag [På norsk heter det arkipel!]
• a modestly hefty hunk of rock – en beskjedent kraftig klump med stein [Jeg
skal ikke begi meg på å vurdere Brysons engelske stilfølelse. Men ingen snakker
norsk slik denne oversetteren gjør det. Jeg har en mistanke om at det er en
uredigert maskinoversettelse.]
Direkte slurv
• a rock (…) at perhaps two hundred times the speed of sound… – en stein (…) med
en fart på kanskje hundre ganger lysets hastighet… [Dobbelt feil: både
tallverdien og forbyttingen av lyden med lyset. Fins det dessuten moderne
utdannete mennesker som klarer å overse en setning som hevder at noe beveger seg
med to hundre ganger lysets hastighet uten å reagere instinktivt?]
• It took a long time - a billion years or so – det tok lang tid - en million år
eller så [Feil med en faktor på tusen.]
• They are there to dine off the ten billion or so flakes of skin… – de er der
for å supere seg med de rundt ti tusen hudflakene… [Feiloversettelse med en
faktor på en million; dessuten smak på formuleringen ”å supere seg med”…hvor
finner man slike ord?]
• The Earth has seen five major extinction episodes in its time - the
Ordovician, Devonian, Permian, Triassic and Cretaceous, in that order – Jorden
har opplevd fire store utryddelsesepisoder i sin tid - i ordovicium, devon,
perm, trias og kritt, i den rekkefølgen [Hvor er korrekturleseren, og kan
vedkommende telle?]
Termer
• oxyhaemoglobin – oksygenhemoglobin [På norsk heter det oksyhemoglobin!]
• carboxyhaematoglobin – karbonoksygenhemoglobin [På norsk heter det
karboksyhemoglobin – bare kjenn på formuleringen ”karbonoksygen-” !]
• astatine – astatin; neodymium and lanthanum – neodymium og lanthanum,
praseodymium – praseodymium, molybdenum – molybdenum [Feil i navn på
grunnstoffer bør være lette å unngå, på norsk heter det astat, neodym, lantan,
praseodym og molybden.]
• elementary particles – grunnleggende partikler [En grunnleggende mangel på
relevant begrepsapparat. På norsk heter det elementærpartikler.]
• the most elusive element of all, however, appears to be francium – det mest
flyktige grunnstoffet av dem alle ser imidlertid ut til å være francium [Flyktig
er et ord som i kjemisk sammenheng har en helt bestemt betydning, nemlig noe som
lett går over i gassform. Det kan derfor overhodet ikke brukes slik. En må finne
en annen løsning.]
• hydrochloric and sulphuric acids – hydroklor- og svovelsyrer [Elementær tabbe:
”hydrochloric acid” heter på norsk ”saltsyre”. På norsk kan det dessuten ikke
være flertall her.]
• nucleic acid – nukleær syre [På norsk heter det nukleinsyre!]
• nitric oxide – nitrisk oksid [På norsk: nitrogenoksid, eller
nitrogenmonoksid.]
• …chemicals and other agents… – …kjemikalier og andre agenter… [“Agent” i
kjemisk betydning heter på norsk ikke “agent”, men “agens”. Hysterisk morsomt,
en ser for seg masse små spioner…]
• X-ray crystallography – røntgenstrålenes krystallografi [Røntgenkrystallografi
er et vel innarbeidet navn på en standardmetode, et begrep som burde være svært
lett å finne fram til.]
• adenine, guanine, cytosine and thiamine – adenin, guanin, cytosin og tiamin
[OK, man skal være tro mot kildeteksten, men når den inneholder innlysende feil
kan man kanskje rette det opp? Bryson har selvsagt forsnakket seg, han mente
ikke ”thiamine”, men ”thymine”, dvs. ”thymin” på norsk]. Men så to sider
nedenfor: adenine, thymine, guanine and cytosine – adenin, tiamin, guanin og
cytosin. [Her har oversetteren rettet Brysons riktige ord (thymine) til det feil
ordet tiamin, og må derfor øyensynlig ha stoppet opp og tenkt – og havnet på
feil løsning! Godt gjort, for det betyr at ”tenkningen” ikke innebar å sjekke i
oppslagsverker!]
• Even when DNA includes instructions for making genes - when it codes for them,
as scientists put it – Selv når DNA-et omfatter instruksjoner for genlaging -
når det programmerer for dem, som forskerne sier det – [Her gjør Bryson en
opplagt feil, antakelig en forsnakkelse, som oversetteren ikke oppdager, men
trofast oversetter. DNA inneholder ikke instruksjoner for å lage gener, men for
å lage proteiner. Dessuten: vi sier på norsk faktisk at gener koder for
proteiner, ikke ”programmerer” for dem.]
• logging it has been the job of the Human Genome Project. – å loggføre den har
vært jobben til det verdenskjente forskningsprosjektet The Human Genome Project.
[(a)”Å loggføre” er meningsløst her – det som menes er å kartlegge; (b) ”det
verdenskjente forskningsprosjektet”: det er utilgivelig fra en oversetters side
å legge til så mye fra seg selv – HGP er nøyaktig like kjent, eller ukjent, for
en engelskspråklig leser som for en norsk, og oversetteren har da å holde kjeft,
eller i det minste henvise sine kommentarer til en fotnote, og ikke maskere dem
som en del av teksten.]
• a type of sugar called deoxyribose – en type sukker som heter deoksiribon
[Hvordan kan en oversetter finne på å snekre egne ad hoc-ord på denne måten? Og
det for et av de mest sentrale stoffene innen biokjemien og biologien,
fagområder som titusener av nordmenn er skolert i?]
• Now, the brilliance of DNA lies in… – Den særskilte kløkten til DNA-molekylet
ligger i…[”Kløkt” er et av ordene denne oversetteren har fått på hjernen. Hvor
er språkfølelsen? Kan et kjemisk stoff ha kløkt?]
• the atomic weight – den atomiske vekten [Det heter faktisk atomvekten…Begrepet
ligger helt i basis for generell kjemi, i hvert fall på grunnkurset i naturfag
på videregående, antakelig bør man ha støtt på det i grunnskolen også…]
• 5 microns across – fem mikroner bred [Vi bruker ikke ”mikron” på norsk, det
heter mikrometer.]
• ice sheets – isflak [Denne feilen forekommer en lang rekke ganger, i
forbindelse med istidene. Et isflak er noe som forekommer på vann, og er kanskje
et par desimeter tykt. “Ice sheet” er derimot en iskappe eller et isskjold, som
regel flere kilometer tykk. Spesielt imponerende er oversettelsen av “The
Wisconsin ice sheet” som “Wisconsin-isflaket”.]
• which once teemed in Ordovician seas – som en gang stimet i De ordovicianske
sjøene [(a) ”To teem” betyr ”å myldre”, ikke ”å stime”; (b) ”Ordovician seas”
betyr ”det ordoviciske havet”, evt. ”havet i Ordovicium” – merk for det første
riktig adjektivform, og for det andre at dette ikke er et stedsnavn (en gruppe
innsjøer?) markert med stor bokstav, men navnet på en geologisk tidsperiode.
Selv undertegnede har fått med seg at ”the seas” (jf ”Britannia rules the seas”)
på engelsk er et fast flertallsuttrykk som betyr noe midt imellom ”havet” og
”verdenshavene”, men overhodet ikke ”sjøene”.]
• By comparing the ancient rates of deposition of the two isotopes, geochemists
can read conditions in the ancient world – Ved å sammenlikne disse forhistoriske
proporsjonene, kan de utspekulerte geokjemikerne avsløre forholdene i den
forhistoriske virkeligheten [Fjernere fra kilden er det vanskelig å komme.
”Ancient rates of deposition of the two isotopes” (”avsetningsraten av de to
isotopene i tidligere tider”) er avspist med ”disse forhistoriske
proporsjonene”. Geokjemikerne er av en eller annen grunn blitt utspekulerte. ”To
read conditions in the ancient world” (”å avlese forholdene i fortidens verden”)
blir ”å avsløre forholdene i den forhistoriske virkeligheten”. ]
• Not until the 1970s (…) were his theories finally vindicated – Ikke før på
1970-tallet (…) ble teoriene hans endelig forsvart [Det riktige er at teoriene
hans endelig slo gjennom, eller fikk sin endelige bekreftelse.]
• The Milankovitch cycles – Milankovitch-kalkylen [Kommentar overflødig. Både
”syklus” og ”kalkyle” må anses å tilhøre normalordforrådet. Spesielt imponerende
litt lenger ned: the stately wobbles of the Milankovitch cycles…– den
majestetiske vinglingen i kalkylene til Milankovitch… Bortsett fra ”kalkylene”,
prøver jeg å se for meg hva ”majestetisk vingling” kan bety…]
• Isthmus of Panama – Isthmus i Panama [”Isthmus” er ikke et stedsnavn! ”Isthmus
of Panama” betyr Panama-landbrua, eller enda bedre Panamaeidet! ”Isthmus” er det
vi på godt norsk kaller et eid, dvs. en smal landtunge mellom to landmasser.]
• Before 50 million years ago the Earth had no regular ice ages… – For femti
millioner år siden hadde ikke Jorden regelmessige istider…[”Before” betyr
”før”!]
• A massive freezing occurred… – En massiv frost inntrådte… [Det er her snakk om
istidene! Med ”frost” forstår jeg et kortvarig værfenomen, for eksempel
nattefrost. Her er det snakk om en massiv og langvarig nedkjøling eller
klimaforverring.]
• …with ocean ice up to 800 metres thick at higher latitudes and tens of metres
thick even in the tropics – …med havis så tykk som åtte hundre meter i høyden,
og hundre meter tykk selv i tropene. [”At higher latitudes” betyr ”på høyere
breddegrader”, ikke ”i høyden”; dessuten: hvorfor forvanske ”tens of metres” til
”hundre meter”?]
• Thanks to ice cores from Greenland… – Takket være iskjernene på Grønland…
[Valget av preposisjonen ”på” viser at innholdet ikke er forstått.]
• some vast and terrible feedback loop – en enorm og fryktelig feedback i sløyfe
[”Feedback i sløyfe”? ”Feedbacksløyfe”, eventuelt ”tilbakekobling”!]
• the western margins of the continent – kontinentets vestre marginer [Vi sier
da ”utkanter” eller ”kanter” på norsk? ”Marginer” er noe jeg bare assosierer med
økonomi, eventuelt statistikk.]
• extinction event – utrydningsevenementet [Et evenement betyr på norsk en
tilstelning eller et arrangement, og ingenting annet. ”Utrydningsevenement” får
meg til å tenke på lystmordekspedisjonene for å drepe flest mulig bison.
”Extinction event” er et av de begrepene biologer har en tendens til å gjengi
uoversatt, om enn med en noe flau smak i munnen. Årsaken er at ”extinction” er
en hard nøtt. Utryddelse er litt feil, utdøelse eller utdøing låter språklig
ubehagelig. Termen ”ekstinksjon” er på vei inn, men neppe foreløpig i
allmennvokabularet. Ekstinksjonsepisode, ekstinksjonshendelse,
masseutdøingsepisode…]
• skull of a young rhinoceros – skallen til en ung rhinoceros [Skal vi liksom gå
bort fra det norske ordet neshorn nå da?]
• hagfish, a primitive eel-like creature – slimål, en primitiv ålefisk [”En
ålefisk” og en ”åleliknende skapning” er to vesensforskjellige ting. Det første
er en systematisk kategori (takson), det andre en sammenliknende karakteristikk.
Det bør en oversetter føle. Det burde være lett å finne ut av at slimål
systematisk ikke har noe med ål å gjøre.]
• Archaean – archaean [som betegnelse på den geologiske æraen. Merker ikke
oversetteren at en engelsk adjektivisk form på –an setter seg som et fiskebein i
en norsk hals? Jeg har sett flere forsøk på å takle denne gjenstridige termen på
norsk, ingen helt heldige, men jeg nekter å akseptere en transplantasjon med
–an-endelsen! ”Arkeozoikum” er forsøksvis i bruk på flere språk, og er selvsagt
en paradoksal betegnelse på en tid før dyreriket oppsto, men kanskje likevel å
foretrekke. Eller hvorfor ikke omskrive det som ”den arkeiske æraen”?]
• that Archaean world – den archaeanske verden [Her får vi et adjektiv dannet av
det håpløse engelske adjektivet, helt uspiselig! Her ville jeg sterkt foretrekke
”den arkeiske verden”.]
• multicellular beings – multicellulare enheter [Et sted der oversetteren
antakelig ikke aner hva som menes. På norsk sier vi flercellete vesener, eller
flercellete organismer. Dessuten kan jeg ikke dy meg – den korrekte formen bør
vel være ”cellulær”, ikke ”cellular”?]
• Microbes, including the modern versions of cyanobacteria, supply… – Mikrobene,
den moderne versjonen av cyanobakterien (den blågrønne algen) inkludert, er
hovedleverandør… [ (a) Flertallsendelsen er oversett, dermed blir cyanobakterien
en singulær term, et sikkert kjennetegn på manglende forståelse; (b) hvis den
engelskspråklige leseren får ”cyanobacteria” rett opp i fanget, hvorfor skal da
en norsk leser få begrepet drøvtygd? Igjen en utilgivelig frihet fra
oversetterens side. Termen er nøyaktig like forståelig, eller uforståelig, på
engelsk som på norsk.]
• to sprout wings – for å kunne gro vinger [Hvordan kan en oversetter, en
språkarbeider, bruke ”å gro” transitivt?]
• chitin, a material that gives them their distinctive texture – kitin, et
materiale som gir dem det distinkte vevet [”Texture” betyr kort og godt
”tekstur”, eventuelt ”overflatestruktur” eller ”konsistens”. ”Vev” betyr noe
helt annet i biologien.]
• because they were soft-bodied – fordi de var bløtdyr [”Bløtdyr” er et takson,
en systematisk kategori, nemlig rekken som omfatter bl.a. muslinger, snegler og
blekkspruter. I kildeteksten står det noe annet, nemlig en beskrivelse av
organismenes egenskaper – at de hadde bløte kropper, dvs. at de manglet
skjelett. En trenger ikke være bløtdyr for å mangle skjelett, tvert om har de
aller fleste bløtdyr skjelett…]
• In taxonomy the category that describes the basic body plans of organisms is
the phylum – I taksonomi er kategorien som beskriver organismens grunnleggende
anatomi, et phylum (eller en fylogenetisk divisjon, etter rike, men før klasse,
orden, familie og så videre) [Kan selvtekt fra oversetters side gjøres mer
tydelig? Igjen plikter en oversetter å stille seg spørsmålet om termen i
kildespråket er mer allment forståelig enn termen i målspråket. Hvis de er
omtrent like tilgjengelige, så har oversetteren ikke noe med å bryte inn med en
privat forelesning. Dessuten: ”anatomi” er for vidt – det er grunnleggende
bygningsplan det her er snakk om.]
• physiological facts – psykologiske fakta [Skal vi tolke det som stress og
tidsnød, eller ordblindhet? Og hvorfor ringer ingen bjelle – konteksten er jo
milevis fra psykologi? Og igjen, hvor er korrekturleseren?]
• All the Ediacaran creatures were diploblastic, meaning they were built from
two layers of tissue – Alle ediakaraskapningene hadde to organdannende vev, som
betyr at de var bygget opp av to lag med vev [På engelsk har vi her en teknisk
term som så blir forklart i mer vanlige ord, ryddig og greit. På norsk er det
derimot en saus uten tilsvarende nivåforskjell. Hvorfor kan ikke den norske
leseren først få den innarbeidete termen diploblastisk, og så en forklaring?]
• Cambrian designs – kambriumske utforminger [Adjektivet heter ”kambriske”, ikke
”kambriumske”; dessuten er ”utforminger” for vagt – det er her snakk om
bygningsplan.]
• a furry growth on a rock – en pelsaktig vekst på en stein [”Vekst” er på norsk
et synonym for ”plante”, her menes derimot ”påvekst”.]
• the first venturesome land dwellers – de første, vågale landgjengerne [”Vågal”
er, som ”kløktig” og ”kinkig”, hentet fra et underlig hjørne av ordforrådet.
Bedre er det å si ”eventyrlystne”. Dessuten er ”landgjengere” et underlig ord.
Bedre å si ”beboerne av landjorda”, eller mer nøkternt, ”landdyrene”.]
• club mosses to 40 metres – kråkefotmosen ble førti [underforstått i
konteksten: meter høy] [(a) ”Club mosses” betyr ”kråkefotplanter”, de har verken
på engelsk eller på norsk noe med moser å gjøre, selv om den engelske termen
inneholder ordet ”moss”. Kråkefotmose er noe helt annet, det er navnet på en
bladmose, Rhytidiadelphus loreus. (b) Igjen denne singulariseringen: det står da
granngivelig ”club mosses” i flertall, hvor kommer entallet fra?]
• In particular they sought lobe-finned fish of the type that presumably were
ancestral to us and all other walking creatures, known as tetrapods. – Spesielt
så de etter den flippfinnede fisken av den typen man antok var forløperen til
oss og alle andre gående skapninger, kjent som tetrapod. [(a) ”Lobe-finned”
heter på norsk ”kvastfinnet”, ingen grunn til å snekre nye ord. (b) Igjen
singularisering: ”lobe-finned fish” er her flertall, det er da innlysende!
Hvorfor da ”fisken” i entall? (c) ”…kjent som tetrapod” ser ut som et fragment
av maskinoversettelse. En norsk hjerne ville sagt ”som vi kaller” e.l. Videre:
igjen en singularisering: ”tetrapods” er flertall. På norsk heter det en
tetrapode – flere tetrapoder. Hvorfor denne haleløse engelske entallsformen?]
• families - that’s the level above genus and below order – familiene (…) - det
er klassifiseringsnivået over genus og under klasse [Hvorfor oversettes ikke
”genus”? På norsk er ”slekt” som term solid som grunnfjell… Og hvorfor har
oversetteren erstattet ”order” (”orden”) i kildeteksten med ”klasse”? Dessuten
er ”klassifiseringsnivået” et overfortolkende grep fra oversetteren.]
• 92 per cent of foraminiferans – 92 prosent av foraminiferans [Igjen en
direkteimport av et engelsk substantivert adjektiv på -an – på norsk kalles de
”foraminiferer”.]
• other organisms like diatoms – andre organismer, som diatomer [I stedet for å
slå opp i biologiske oppslagsbøker har oversetter her konstruert et ord utifra
engelsken. De heter ”diatomeer” med to e-er.]
• …it had almost no burrowing creatures – …det nesten ikke var noen huledyr der
[”Huledyr” leder tankene til dyr som lever i huler, dvs. grotter og
underjordiske hulrom, for eksempel karsthuler. ”Burrowing creatures” betyr
derimot gravende organismer, av typen meitemark etc, som graver i løsmasser.]
• a gigantic, flightless, carnivorous bird called Titanis – den gigantiske
kjøttetende fuglen titanis [(a) En umotivert overgang fra ubestemt til bestemt
form; (b) av en eller annen grunn underslås det at fuglen var ikke-flygedyktig;
(c) ”titanis” kan neppe oppfattes som et norsk navn, dvs. et navn som er gått
over i allmennordforrådet. Det skal derfor beholdes som kursivert og med stor
forbokstav.]
• the paltriness of the fossil record – det stakkarslige fossilarkivet
[Stilistikk, stilistikk! “Stakkarslig” i en slik sammenheng? Ufullstendigheten i
fossilrekken, sparsomheten til fossilrekken.]
• St John’s wort – johannesurten [Jo da, vi er gjerne vant til dette navnet via
svensk, men på norsk heter den faktisk perikum.]
• genera – genera [På norsk heter dette systematiske nivået slekt.]
• …and find new varieties with relative ease – …og finne nye variasjoner uten
særlig anstrengelse [(a) ”Uten anstrengelse” får passere, selv om det er en
vridning og overfortolking; (b) men ”variasjoner” er feil. ”Varieties” er her
brukt i den tradisjonelle engelske (og nå strengt tatt ikke helt biologiske)
betydningen som nærmest tilsvarer vårt ”slag”, eller i bunn og grunn det man i
biologien i dag betegner som ”arter”.]
• Warnstorfia – Wamstorfia [en trykkfeil, OK, men hvordan har den oppstått?
Teksten kan jo ikke ha blitt importert. Har det gått via håndskrift eller via en
råtten OCR-skanning?]
• …for whom is named the Fraser fir… – … som har gitt navn til edelgranen
fraser… [”Edelgranen fraser” er meningsløst. Planta heter fraseredelgran – og
navnet kan lett finnes på diverse planteskole-nettsider, hvis man går via
latinen]
• The common ground cherry was called Physalis amno ramosissime… – Vanlig
kirsebær ble kalt Physalis amno ramosissime…[Et lite søk ville vist at “Ground
cherry” såvisst ikke er kirsebær, men den slekta i søtvierfamilien som nå på
norsk gjerne kalles rett og slett physalis, og der ulike enkeltarter på norsk
går under navn som japanske lykter, jødekirsebær og ananaskirsebær. Problemet er
ikke helt løst med det, for jeg har et inntrykk av at Bryson roter litt her. Han
oppgir lenger ned det latinske navnet til ”common ground cherry” som Physalis
angulata, som i de fleste engelskspråklige kilder jeg finner heter ”mulaca” på
engelsk, mens ”common ground cherry” ser ut til å være et mindre brukt synonym
for ”clammy ground cherry”, P. heterophylla. Verken P. angulata eller P.
heterophylla har jeg funnet noe norsk artsnavn på. Dessuten burde man strengt
tatt sjekke om Linnés binomisering av dette tidligere polynomiske navnet
virkelig var P. angulata, samt sjekke synonymien til dette navnet… Men uansett
kunne en grei oversetterløsning vært ”En av physalis-artene ble kalt…”]
• the binomial arrangement – den binominale arrangeringen [”Arrangeringen”? På
norsk vil en si ”ordningen”, hvis en skal opprettholde kildetekstens
presisjonsnivå og stilistikk. Men ellers sier en gjerne den binominale (eller
binomiale, eller binomiske – ordbruken er litt vaklende her) navnsettingen eller
nomenklaturen.]
• maidenhair moss – jomfruhårmosen [Norsk navn er tilgjengelig for den som vet
hvordan man søker på slikt. Wikipedia gir greit det latinske navnet, Fissidens
adianthoides, og mosenavnlista på nettsida til moseherbariet (O) gir det norske
navnet saglommemose (tidligere het den ellers vanlig sagmose).]
• cnidaria (jellyfish, medusae, anemones and corals) – cnidaria (nesledyr som
maneter, pigghuder, anemoner og koraller) [(a) cnidaria med liten ”c” kan
kanskje gå som et engelsk navn, det får anglosakserne dømme om, men på norsk
heter det nesledyr, eller eventuelt huldyr. Å putte inn ”nesledyr som” inni
parentesen er dermed overflødig. (b) Pigghudene er en megabrøler, de har
ingenting i dette selskapet å gjøre – vanskelig å skjønne hvordan en slik feil
kunne oppstå annet enn ved ”en spansk en”.]
• …and a few scraps of description in scientific journals – …og noen skarve
linjer i en journal [Meningsløs oversettelse: (a) ”Description” er en fagterm
med et helt distinkt innhold her, ikke noe man kan hoppe bukk over, så det må
eventuelt bli ”noen skarve linjers beskrivelse”; (b) ”journal” på norsk
avslører at oversetteren ikke skjønner teksten – ”scientific journals” heter på
norsk ”fagtidsskrifter”.]
• In a well-known exercise in the 1980s… – I en velkjent øvelse på 1980-tallet
[Igjen en meningsløs oversettelse: ”exercise” betyr her ”(vitenskapelig)
arbeid”, ikke ”øvelse”!]
• The stock of things to be found, examined and recorded…– Beholdningen av ting
som skal finnes, undersøkes og loggføres…[(a) ”Things” betyr her ”living
things”, og kan ikke oversettes som ting, men som ”vesener” eller bedre
”organismer”. (b) “Loggføres”? Skrekk og gru! Registreres, publiseres,
beskrives, dokumenteres, hva som helst, bare ikke loggføres!]
• centipedes – centipeder [Hadde man søkt i Wikipedia på ”centipedes”, så hadde
man fått det latinske navnet Chilopoda. Hadde man så googlet dette med et norsk
hjelpeord, for eksempel leddyr, så ville man funnet at de på norsk heter
skolopendere.]
• rod-shaped photocells that help to give us vision – kjeppformede fotocellene
som hjelper til med å gi oss synet [”Kjeppformete” er hjelpeløst – cellene heter
staver, og burde vært betegnet stavformete.]
• ‘animalcules’ – ”animalkyler” [y-en er helt malplassert, en annen løsning
burde vært valgt, antakelig uten oversettelse, eller ved å overføre til den
opprinnelige latinske formen.]
• …Jenkin pointed out that a favourable trait in one parent (…) would be diluted
by blending. – …Jenkin pekte på at en fordelaktig egenskap fra en forelder (…)
ville (…) bli utvannet gjennom sammensmelting. [Bruken av ordet ”sammensmelting”
røper at oversetter ikke ser for seg hva forfatteren ønsker å si. Det
tilsynelatende paradokset knyttet til darwinismen før den moderne syntesen var
at man så for seg at egenskapene vil bli blandet og dermed utvannet.]
• Agassiz (…) now held the post of Professor of Natural History… – Aggasiz (…)
hadde på dette tidspunktet posisjonen som professor i naturvitenskapelig
historie… [Nei! ikke naturvitenskapelig historie, men naturhistorie, det er to
vidt forskjellige ting! Dessuten sier vi på norsk gjerne ”stillingen”, ikke
”posisjonen”.]
• …cyanobacteria survived (…) they photosynthesize (…) they needed sunlight… –
…overlevde cyanobakterien begivenheten (…) den benytter fotosyntese (…) har den
hatt behov for sollys [Umotivert singularisering av termen. Det var da ikke bare
én cyanobakterie? Singulære organismer eksisterer bare i mytologien, jf
sjøormen.]
• tubeworms – ringormer [”Tube worms” er et flertydig begrep på engelsk, men
brukes oftest om rørbyggende flerbørstemark (polychaeter). Det norske begrepet
”ringorm” betyr derimot en soppinfeksjon vi mennesker kan få på huden. Ikke helt
det samme.]
• The skull-cap, they said, was that of an ape, probably a gibbon,… –
Skalletaket, sa de, tilhørte en ape, sannsynligvis en langarmet en,…[”En
langarmet en”? Hvorfor kan ikke gibbonen få hete gibbon? ]
• Casuarina trees – casuarinatrær [Kan passere, men egentlig kalles de på norsk
jerntrær.]
• With the fossil record so unhelpful… – Når det fossile registeret er så lite
til hjelp…[”Fossilarkivet” kan til nød gå, men ”det fossile registeret” er helt
ubrukelig. Beste løsning er ”fossilrekken”.]
• Rosalind Harding, a population geneticist… – Ekspert på genetikk i
befolkningsgrupper (…) Rosalind Harding… [Disiplinen heter populasjonsgenetikk,
og en utøver av den heter populasjonsgenetiker. Dessuten skinner manglende
forståelse gjennom: ”befolkningsgrupper” må tolkes som mennesker, mens
populasjoner er et generelt begrep som gjelder alle organismer.]
• These are the little bugs (crustaceans, in fact) – Det er de små insektene
(krepsdyrene, faktisk) [”Bugs” betyr aldri ”insekter”. ”Insekt” er et
systematisk begrep med et helt definert innhold. ”Bug” er derimot best å
oversette med ”småkryp”, det brukes om teger, kakkerlakker, av og til biller,
edderkoppdyr og også alt annet smått og mer eller mindre ekkelt eller
ubetydelig. Det går fint an å presisere slik Bryson har gjort: ”bugs, or in fact
crustaceans”. Det går derimot ikke an å presistere slik oversetteren har gjort:
”insekter, eller faktisk krepsdyr”.]
• Ascension Island flightless crake – åkerriksen fra Ascension Island [Arten,
som heter Atlantisia elpenor, hørte riktignok til riksefamilien Rallidae, men å
identifisere den med åkerriksen Crex crex, en konkret art, er litt drøyt]
• flightless wrens – ikke flygedyktige gjerdesmetter [Jeg ser for meg automatisk
ikke-flygedyktige unger av vår norske gjerdesmett Troglodytes troglodytes – mens
det her er snakk om en helt annen underorden av spurvefuglene, Acanthisitti, som
bare har fått det engelske navnemotivet ”wren” på grunn av konvergent likhet med
gjerdesmettfamilien.]
• flightless perching bird – ikke flygedyktig vaglerfugl [”Perching birds”er ved
siden av ”passerine birds” betegnelsen på ordenen spurvefugler. Jeg aner ikke
hva ”vaglerfugler” er for noe.]
• passenger pigeon = vandringsduen [Den heter vandredue, hvor i alle dager
kommer dette underlige navnet ”vandringsdue” fra?]
• animals of all kinds, and especially shells – dyr av alle slag, og særlig
skjell og skalldyr [”Shells” brukt på denne måten er synonymt med det norske
ordet ”muslinger”. På norsk kan ”skjell” derimot bare brukes om muslingenes
kalkskjelett, ikke om selve dyret. ”Skalldyr” er et handelsnavn/bruksnavn på
alle spiselige muslinger, snegler og krepsdyr, og helt irrelevant i denne
forbindelsen.]
• …the lovely little Bachman’s warbler – …den nydelige, lille skogsangerfuglen
bachman [Arten heter bachmansanger Vermivora bachmanii.]
Dette var høydepunktene. Det er fortsatt litt igjen på kjøkkenet.
Jeg henger ikke oversetterens navn ut her, men strengt tatt er det ikke akkurat
noen godt bevoktet hemmelighet, det står på bokas tittelside… Oversettere er
sårbare slik sett. Det samme kan ikke sies om ansvarlig redaktør, som egentlig
er den som skal gå god for utgivelsen overfor publikum. Vedkommendes navn er
godt skjult for omverdenen, og en katastrofal oversettelse setter ikke
hans/hennes faglige omdømme i fare.
Jeg skal være den første til å innse muligheten for at forlaget kan ha gitt
oversetteren helt umulige arbeidsvilkår. Oversetteren kan godt ha havnet i en
gisselsituasjon med valget mellom enten å levere noe som kompromitterer ens
anseelse innen urimelige frister, eller å sette ned foten, trekke seg og dermed
sitte igjen med hundrevis av allerede utførte arbeidstimer uten godtgjørelse.
Jeg vet ikke konkret hva som har skjedd i dette tilfellet. Maksimen om ikke å ta
på seg oppdrag man ikke er kvalifisert for kan være vanskelig å etterleve i
praksis – innsikten om at dette er en slik situasjon kan nemlig komme først
underveis. Min magefølelse er likevel at populærvitenskapelig, realfaglig
sakprosa burde vedkommende oversetter ikke begi seg ut på, i hvert fall ikke
uten å bevilge seg langt mer tid til å kryssjekke og dobbeltsjekke nærmest alt.
Men uansett kan vi vanskelig annet enn å gratulere forlaget med et
oversettelsesmakkverk! Les boka, for all del – men på engelsk!
PS: Utgaven som nå ligger ute i bokhandlene er 7. opplag. Jeg har tatt en lang
rekke stikkprøver i denne i forhold til førsteutgaven som anmel¬delsen er basert
på. Kun noen få av de kjemiske tabbene er rettet (praseody¬mium, molybdenium etc
er borte, og atomisk vekt er blitt til atomvekt). Men rettelsene er ytterst få.
Alt det andre er der fortsatt!
Jan Wesenberg
Publisert i: Biolog 2007(3): 25-30.
| 
